SPOERSMAALOGSVAR

Advarsel: Punktering ved garasjen

Vi har på kort tid opplevd at på begge bilene våre har vi hatt punktering av dekk. Begge ganger har det skjedd rett etter utkjøring av garasjene.
Vi plukket skruer og spikere både innvendig og utvendig ved våre garasjer før snøen kom. Særlig fordi det har vært en del som har ligget på asfalten.
For ca en måned siden kom vi bare rett under jernbaneundergangen når vi skjønte at dekket hadde punktert det kostet oss kr 1.700,- .
I går skjedde det samme med den nye bilen. Kjørte fra garasjen til inngangsdøra fordi vi hadde glemt noe.
Plutselig ser vi at bakdekket var nede. I dag har vi vært hos Bilringen igjen, men denne gang holdt det å ta ut skruen og sette inn en propp. Kostnad kr 600,-.
Det vi derfor ønsker å fortelle at vi alle må plukke opp skruer og kaste disse i restavfall, ikke bare kaste de ut av egen garasje. (Einar og Wenche Fossberg, nr 38, mars/20)

FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER

Vedtektsendringer i et borettslag er noe man bør tenke godt igjennom. Danvik boretteslags vedtekter har fungert tilfredsstillende i ca. 40 år, og det er vanskelig å se at den enkelte andelseier vil tjene på å forandre disse. Dessuten er noen av de foreslåtte endringer bare presiseringer av det som allerede står i nåværende vedtekter.
Det er jo slik at vi opererer med to utgiftsposter, nemlig felleskostnadene og den enkeltes personlige ansvar og risiko. Når en da overfører risiko og ansvar fra den ene posten(felleskostnader) til den enkelte andelseier så må nødvendigvis posten det overføres til bli større og derved medføre økte kostnader for andelseierne. For meg er dette relativt enkel hoderegning, og her kommer da min påstand inn om at de økonomiske konsekvensene ikke er utredet tilfredsstillende.
Det er heller ikke utredet ansvarsforhold naboer imellom, eller hvordan man skal løse dette forsikringsmessig. Det er med andre ord mye som fortsatt er uklart.
Jeg vil derfor henstille til andelseierne om å lese forslaget til nye vedtekter nøye, og samtidig forsøke å beregne hvor mye ekstra kostnader det vil medføre for dere personlig. Hvis kostnadene for eierne ikke skal øke, så må jo felleskostnadene reduseres, og det kan jeg ikke tenke meg er meningen?
Styret må etter min mening ta dette på alvor og ta for seg de enkelte aktuelle punkter fra regnskapet og beregne hva som blir resultatet for den enkelte.
Hvis dette forslaget blir vedtatt uten en sånn beregning, vil det medføre en uforutsigbarhet og helt ulik kostnadssituasjon for eierne – alt etter hvilket vedlikehold som er utført på husene på borettslagets regning tidligere – og det er absolutt ikke forenlig med borettslagets opprinnelige hensikt.
GODT VALG! (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 8.3.20)

Se styreleders kommentarer - "Fake news" - under Min mening, klikk her.

Nåværende vedtekter fungerer tilfredsstillende

Borettslagene ble i sin tid etablert og organisert for at flest mulig kunne skaffe seg egen bolig til en overkommelig pris. Altså en solidarisk organisering som fordelte kostnadene mest mulig likt mellom andelseierne.
Vedtektene regulerte dette etter forslag fra Boligbyggelagene og på en praktisk måte.
Slik jeg leser forslaget til nye vedtekter er det snakk om en overføring av plikter og ansvar for vedlikeholdet fra fellesskapet til den enkelte andelseier.
Med plikter og ansvar følger naturligvis risiko og økte kostnader som til nå er dekket solidarisk av andelseierne via felleskostnadene som naturligvis ikke er noen inntekt til borettslaget men innbetaling til dekning av kostnader som av praktisk art dekkes sentralt. Alle kostnader ved å bo i borettslag dekkes av andelseierne i fellesskap, og hvis disse er for lite til å dekke aktuelle kostnader må summen pr eier økes, og hvis det blir overskudd på innbetalingen kan kostnadene enten reduseres pr eier, eller
disponeres etter generalforsamlingens bestemmelse.
Forslaget som foreligger innebærer etter min mening at borettslaget beveger seg i retning av et sameie hvor det som kjent er 100 % eierskap for den enkelte.
Forslaget sier ikke noe om konsekvenser for forsikringer eller evt redusering av felleskostnader siden den enkelte andelseier overtar endel ansvar og risiko som vil medføre økte kostnader.
Personlig synes jeg det blir vanskelig å stemme for et foslag som ikke sier noe om konsekvenser på kort og lengere sikt for andelseierne. Dette mener jeg må utredes mye bedre før vi tar stilling til det.
Dessuten synes jeg nåværende vedtekter har fungert tilfredsstillende så langt, men det kan naturligvis være forhold som kan forbedres. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 7.1.20)

Se styreleders kommentarer - "Nye vinn-vinn-vedtekter" - under Min Mening, klikk her.

Styret tar ikke ansvar!

Iflg info fra styret var det ikke mulig å få noen til å reparere takene før vinteren. Nå er det snart sommer og vi har enda ikke hørt noe mer om framdriften. Det har regnet en god del de siste dagene og som kjent har vann en tendens til å finne veien uansett. Skulle denne saken medføre slike uforutsette skader må styret/ styrelederen ta fullt ansvar for dette. Denne saken har pågått omtrent siden vi la nytt tak og dette kan dokumenteres med daterte bilder. Vi håper nå at denne saken prioriteres og at vi slipper å diskutere alle detaljer nok en gang. Bildene er naturligvis tatt for å vise hvordan det ser ut når det regner og taler vel for seg selv. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 11.5.19)

I fall mottatt bilde sendt oss 30.3.19, er det du kaller "taklekkasje", kan opplyses at du først gjorde styret oppmerksom på dette forhold i 2018 (se bilde over). Om du i tillegg har lekkasje fra selve taket, ber vi deg oversende de daterte bilder du måtte ha av dette.
Lekkasjer i forbindelse med takrenner og nedløp - er omtalt i pkt 3i i siste årsberetning, og ble tatt opp på årsmøtet.
Vi regner med å få ordnet dette med lekkasjer fra takrenner og nedløp i nær framtid.

Jeg har tidligere sendt eller vist bilde fra 2014 om hvordan det renner fra taket, men iflg styreleder er vel dette et bilde jeg har holdt for meg selv. Jeg gidder ikke lenger å holde på med dette da det medfører all verden av underlige forklaringer. Jeg har bare påpekt at vi har natuligvis ingen garanti for at det ikke utvikler seg hvis ingen ting blir gjort. Men å ta ansvar, det skal en visst ikke gjøre. Dette er siste henvendelser fra meg vedrørende denne saken, og jeg ber om at det blir satt inn på hjemmesiden vår.
(Jan Erik Reffhaug, nr 110, 13.5.19)

Det bildet du har sendt av en angivelig taklekkasje (se over), kan neppe kalles taklekkasje. Det er fra vann som fosser over takrenna di i sterkt regnvær. Dette pga en feilkonstruksjon da takene våre ble lagt om i 2013. Det ble sommeren 2015 satt opp nye beslag på boligenes takrenner for å rette på dette, og ditt bilde må være tatt i forkant av dette arbeidet.
Joda, ting kan utvikle seg til det verre dersom intet blir gjort. At det ikke ble gjort noe med dette i fjor, med det lille hullet du først da gjorde oss oppmerksom på i di takrenne, har sine grunner som vi har redegjort for og som vi beklager.
At du ventet i 4 år med å melde fra om det som du i 2014 trodde var en taklekkasje, har kanskje også sine grunner?

Manglende forståelse

Jeg ser at styrelederen fortsatt ikke har forstått sammenhengen med mitt forslag og styrevedtaket 17.04.18. Jeg har aldri hevdet at styret ikke skal prioritere vedlikeholdet, så det stemmer ikke.. Jeg regner med å få anledning til å begrunne mitt forslag på generalforsamlingen. Jeg ber om at denne korrigeringen også blir lagt inn på hjemmesidene. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 9.3.19)

Styret har fattet sitt vedtak vedr. dette, se sak nr 99 fra siste styremøte.

Enig i boder

Vi er veldig enige i Anine (nr 42) sitt forslag om boder til de 4 andelseierne som ikke har fått nye garasjer.
Kommentaren om at disse garasjene også har en egen parkeringsplass foran har ingenting med dette å gjøre. Det er det samme som å si at noen av andelseierne har større hage enn andre. Dette er fordeler ved andelen som man tar i betraktning ved kjøp av boligen og prisene på andelene varierer deretter.
Et forslag (med tegning) om hvordan garasjene kunne vært utvidet til tilnærmet det samme som de nye garasjene ble levert til styret før arbeidet ble satt i gang, men så vidt vi vet ble ikke dette vurdert med bakgrunn i budsjettet.
Styret kan gjerne komme med forslag til hvordan disse bodene burde være, ellers burde styret kunne ta en avgjørelse på dette hvis tegninger leveres av oss andelseiere. (Nr 44, 11.12.18)

Mye av borettslagets garasjehistorie og vedtakspraksis finnes både på hjemmesidene og i tidligere årsmøtepapirer. Forhåpentligvis kan en titt her avklare mye, spesielt for andelseierne i nr 44 og andre som har flyttet inn de siste årene.
Tegningene som nevnes, ble sendt alle garasjegruppa og også tatt opp med entreprenør. En utviding ble funnet så teknisk vanskelige å gjennomføre at det da i stedet ville blitt billigere å rive de 4 garasjene og bygge de opp på nytt. Dette ble også formidlet til vedkommende som kom med forslaget.
Styret hadde ikke fullmakt til et sånt omfattende arbeid. Generalforsamlingen hadde allerede vedtatt at disse 4 garasjene ikke skulle rives, men rehabiliteres.

Sett opp boder!

Jeg tillater meg å foreslå at det bygges fire boder ved siden av garasjene ved AMK mot bolig 40, slik at vi fire som ikke får utvidet garasjene våre kunne få tilsvarende med lagringsplass som det alle andre med nye garasjer får.
Tanken bak forslaget mitt er at dette ville være en mulighet til å utjevne forskjellene det nå blir ved at alle, unntatt disse fire enhetene, vil få en verdiøkning med de nye garasjene. Alle andre får større garasje med mer lagringsplass, og dette kunne være en fin erstatning for oss som ikke får det. Vi betaler like mye som alle andre, men får ikke verdiøkningen og fordelene av nye garasjer, og det føles hverken rettferdig eller greit.
Jeg har ikke tegnet noe, da jeg er åpen for forslag på hvordan det kunne vært løst smartest mulig. (Anine nr 42, 22.10.18)

Alle garasjer får verdiøkning. Både de som er bygd nye og de som er rehabilitert.
Allikevel - inne-arealet i A M Knutsens garasjene er omtrent som i de garasjene som ble revet, mens de nybygde garasjene er 40-50 cm lenger og 40-50 cm bredere. Garasjene mot A M Knutsens gate har imidlertid - i tillegg til sin egen garasje - også sin egen parkeringsplass foran sin garasje.
Styret undersøkte i fjor behovet for ekstra lagringsplass i felleskjelleren. Ingen interesse.
Styret åpnet også for garasjebytte, sånn at de med gammel garasje kunne bytte med ny og omvendt. Ingen interesse.
Å lage en egen bod på nevnt sted, se bildet, burde være mulig. Om dette er et ønske fra de 4 andelseiere, vil det være lurt om de først lager en tegning av hvordan de ønsker bodene, og så reiser forslaget som sak på neste års generalforsamling.
En grovkalkulasjon forteller at hver sånn bod burde være drøye 2 kvm.

Styreansvar og søppelvett - og RfD sine ønsker!

Jeg har akkurat snakket med Rfd – slik jeg har gjort utallige ganger siden søppeltømmingen ble lagt om til containere. Og hører for n’te gang at ingen fra styret har ringt og klaget selv om lokket på containere står rett til værs, med fri tilgang til søppel for rotter og skjærer etc. At containerne nå står mot en skolevei, gjør ikke situasjonen bedre.
Dere MÅ følge med på dette og klage allerede fredag kveld eller mandag morgen.
Den beskjeden fikk jeg nå – fordi jeg ringte RfD for å forsikre meg om at de virkelig kommer i morgen.
Dette er en oppgave som burde tilligge styret og ikke hver enkelt av beboerne.
Det som skjer, er at folk regner med at dere klager, og blir gående og irritere seg over den uhygieniske situasjonen. (Dorthe Erichsen, nr 60, 20.9.18)

Vi antar at forholdene som beskrives skyldes at RfD ikke tømmer søppel som avtalt. Dette har både folk i styret og beboere tatt opp gjentagne ganger med RfD. Vi har også skrevet mye om overfyllte søppeldunker på våre hjemmesider og i epost til beboerne - se bl.a. her:
Vi tror at det eneste som kan bedre forholdene er at så mange som mulig er observante, og f.eks. ikke venter med å kontakte oss eller RfD dersom containerne ikke tømmes når tømmetider.
På våre hjemmesider (se www.danvikbl.no/10.htm) har vi skrevet dette om ansvarsforhold: "Dersom du mener at søppelet ikke er tømt etter planen - ikke nøl med å ta en telefon til RfD (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen), tlf 32049700, eller ta kontakt med styret."
Når dette er sagt, må antageligvis noen av de som bor i borettslaget, også ta litt av skylda. Noen synes å mangle såkalt "søppelvett". Fortsatt har ikke alle skjønt at esker etc skal brettes sammen sånn at de tar minst mulig plass, at det ikke skal legges søppel i containere som allerede er fulle - men at en da i stedet må sjekke om det er ledig plass i container på det andre søppelpunktet, evt. vente med å legge eget søppel i containeren til den er tømt.
Både de nåværende og nye søppelcontainere er dimensjonert for vanlig bruk pluss noe ekstra, og skal være fullt ut tilstrekkelig - da forutsatt tømming på avtalt dato fra RfD og søppelvett fra alle beboerne.

Det er ikke tvil om at det skjer fordi vi er på hver uke – mens resten av området er annenhver uke.
Det jeg mener er at STYRET må ta ansvaret for å klage når containeren ikke er tømt, allerede fredagen det ikke skjer.
Nå er gikk det en hel uke før jeg klaget. Containeren skulle vært tømt sist fredag. Ingen fra styret hadde klaget da jeg ringte.
Dere må følge med på at containerne blir tømt. Det er en naturlig oppgave for et styre. (Dorthe Erichsen, nr 60, 21.9.18)

Det er mye en beboer kan se som et styre ikke kan se, og omvendt. Det er også sånn at folk som vanligvis "ser" kan være bortreist. Å bidra til et godt bomiljø - herunder at søppelcontainerne tømmes i tide - er alles ansvar. Og er mat- og restavfall ikke tømt på fredager, som avtalen er, så gi beskjed. Enten til en i styret, eller direkte til RfD. Vanskeligere behøver det ikke være.

Når et ansvar pulveriseres, blir det slik at ingen tar ansvar. Jeg har ringt RfD utallige ganger dette året for å få dem til å tømme.
Og hver gang sier kundebehandleren at det er merkelig at styret ikke har ringt.
Alle har ansvar for bomiljøet, og det er dumt når containerne renner over. Selvfølgelig.
Men:
Betyr det at dere ikke har noen oversikt over hvilke uker containerne ikke er blitt tømt?
Vi betaler for tømming hver uke, og det er jo naturlig at Styret sender en klage og ber om penger igjen når vi ikke får den tjenesten vi alle betaler for.
Men dette betyr altså at dere ikke har noen slik oversikt?
Det kan ikke være opp til alle beboerne å følge med på dette? Det vil jo bare bli kaos.
Jeg antar at det ikke er snakk om store summer, men hva koster hver enkelt tømming? (Dorthe Erichsen nr 60, 22.9.18)

Vi har vært i kontakt med saksbehandler Inger Sandberg i RfD.
Hun har sjekket loggførte henvendelser vedrørende manglende tømming av søppelcontainere i Danvik borettslag. Hun har i år notert 3 henvendelser: En skriftlig henvendelse fra deg i april. Muntlig klage i juli - da kontaktet både en annen andelseier (som ikke var deg) samt styreleder RfD. Muntlig henvendelse fra deg til RfD sist torsdag (20.9.18) - samme dag som bildet av restavfallscontaineren ble tatt.
Du skriver at du har ringt RfD utallige ganger. Ifølge RfD sin logg har du bare ringt nå sist torsdag. Fint om om du kunne sende oss din oversikt, så skal vi sjekke nærmere hvorfor RfD ikke har loggført de andre klagene fra deg.
Både i år og tidligere år, har vi alle opplevd overfylte søppelcontainere. De fleste gangene synes dessverre grunnen å være manglende "søppelvett" fra vår egen side, dvs. fra en eller flere av beboerne. Å ringe og klage til RfD blir da meningsløst - det er jo ikke RfD sin skyld at noen av oss ikke kan håndtere søppelet på en fornuftig måte.
Når det gjelder manglende søppelhenting, kjenner du sikkert like godt som oss til at søppeltømming nå - i pakt med EØS-avtalen - er konkurranseutsatt. Våre politikere og RfD er opptatt av billigst mulig anbud, og det kommer visstnok fra et ukrainsk bemanningsselskap. Med flere mellomledd og "hvitsnippere", og færre "faglærte" tømmere, kan vi muligens ikke forvente den samme service som før.
Styret har ingen oversikt over hvilke ganger containerne ikke er blitt tømt som avtalt.
I innkallingsheftet til siste generalforsamling, kan du på side 13 se at vi betalte kr 117.631 i renovasjonsavgift for 2017, eller kr 265 pr bolig pr mnd. I hovedsak er det her snakk om tømming av matavfall, restavfall, papir, plast, glass og metall - til ulike tider og med ulike frekvenser. Hvordan det nevnte beløp fordeler seg på de ulike typer søppel, har jeg ingen oversikt over. Men i fall du skulle finne det interessant, anbefaler jeg at du nok en gang tar kontakt med RfD.
Forøvrig: Sandberg i RfD opplyser samtidig at de ved manglende tømming ønsker raskest mulig beskjed. Hun ber om at den/de av beboerne som oppdager problemet, kontakter RfD direkte. Enten på tlf 32049700, eller på et spesielt meldingsskjema som finnes her: https://www.rfd.no/henting-av-avfall/meld-fra-om-et-problem. Om du eller andre andelseiere i stedet ønsker at styret skal klage, hvilket vi selvsagt gjerne gjør, er det viktig at styret blir informert. Da kan det ta noe lengre tid før klagen når RfD, og følgelig noe lenger tid før de blir tømt.

Takk for innspill/synspunkter.
Det er ikke avgjort hva som skal asfalteres, men det er viktig at vi holder oss innenfor gitte budsjettrammer mht garasjer og asfaltering. Kanskje holder det kun å fjerne nåværende asfalt der dette er ønsket, og så satse på at eier da selv tar ansvar for f.eks. eventuell masseutskifting og å steinlegge ”sitt” område?
Ifølge vedtektene er alle utearealer borettslagets/felleskapets eiendom og ansvar. Kanskje burde vedlikeholdsplikt etc. på ”privat” område foran huset likestilles med ”privat” område bak huset?

Hold budsjettramma - ingen ny generalforsamling!

Det vil naturligvis være en fordel hvis vi kan klare å holde oss innenfor den fastsatte kostnadsrammen. Det er jo fagfolk både i garasjegruppa og i styret, så kunne det være en mulighet at disse gikk gjennom anbudene nøye og kom med forslag som muligens kan redusere prisen uten at det går ut over kvaliteten, men som gjør at vi holder oss innenfor kostnadsrammen? Innkalling til ny generalforsamling vil forsinke prosjektet ytterligere og prisen vil også høyst sannsynlig bli høyere, og siden forskjellen ikke er så stor burde dette kanskje være en mulighet? I såfall må gruppa og styret arbeide raskt. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 18.7.17)

Takk for synspunkter. Garasjegruppa søker å finne gode løsninger innenfor den ramme som er bevilget av generalforsamlingen, og håper at det skal lykkes.
I august tar vi sikte på å avgjøre hvilken totalentreprenør som skal utføre arbeidet.

Mønegarasjer

Jeg har noen synspunkter:
Garasjene bør se ut slik som i dag, dvs mønegarasjer,

Takbelegget på garasjene bør være plater slik at det blir et helhetlig inntrykk.

Garasjegolv - det bør være støpt gulv i garasjene.

Elbil - hver enkelt som ønsker El-bil kontakt må betale og tilrettelegge dette selv.

Asfalt - alt skal asfalteres av gangveier/stikkveier fra intern kjørevei og til den enkelte bolig.
(Gro Ramberg Enersen, nr 46, 17.7.17)

Takk for innspill/synspunkter.

Elbil-ladning -den enkeltes ansvar

- Vi foreslår pultgarasjer med takplater og høyeste del ved porten. Ved Andedammen vil snøen på taket av den ene garasjerekka rase ned mot lekeplassen og ned mot plenen på den andre rekka.
- Det bør være elektriske portåpnere på alle garasjene. Det er mer sikkert mot innbrudd og mindre vedlikehold av porten.
- Hver enkelt må betale for lading av Elbil.
- Garasjegulvet bør være støpt.
- Vi har tidligere foreslått en utvidelse et sted på veien hvor to biler kan møtes og hvor vi eventuelt kan snu bilen. Det står stadig biler parkert i veien.
(Gro og Per Guttormsen, nr 106, 16.7.17) Takk for innspill/synspunkter.

GET og dårlige signaler

Nå er det like dårlig som tidligere. Flimring over skjermen omtrent hele tiden og den nye avtalen om at bredbåndet skulle bli så mye raskere stemmer i hvert fall ikke hos meg. Tvert imot kan det virke som det går tregere. Håper noe blir gjort for å sjekke/rette opp dette. (Beboer, 13.7.17)

Vedr. klaging: Ta selv kontakt med GET, f.eks. på tlf 21545454. GET ønsker at du selv klager direkte sånn at de får oversikt over hvor det er problemer.
Vedr ny GET-avtale og raskere bredbånd: Avtalen ble undertegnet i slutten av juni, men det kan ta opptil 6 uker før den rent "teknisk" trer i kraft.

Garasjene: Automatisk portåpner

Tenkte jeg skulle komme med et par tanker til garasjene, men det kan jo hende dere allerede har bestemt en del:
- Portåpner - her vil nok de fleste ønske automatisk portåpner, men å gi folk mulighet til å velge er jo positivt. Men det er nok mest verdi i automatisk.
- Høyde bak i garasjen vil kanskje være kjekkest i forhold til lagring og hyllesystemer.
- Gulv i garasjene- den billige varianten blir kanskje fortere slitt over tid (som nå med dumper i), men det kommer an på hvordan de bearbeider underlaget før asfalten kommer på. Ville selv ha gått for støpt.
- Elbil - jeg har snakket med flere om nettopp dette, og pr. i dag er vi heldige med ladestasjoner like i nærheten. Men det ville vært litt tullete å ikke i det minste legge opp til (tomt rør) El-ladepunkter for senere anledning. Dette vil spare borettslaget masse penger i fremtiden (graving) da satsningen på elektrisk er ganske voldsomt ellers i Norge. Det burde nok være mulighet for ladning tenker jeg... Når det kommer til kostnader har jeg ingen formening om det, men vil si det kommer an på etterspørselen og bruken.
- Asfaltering - når det først asfalteres i gatene bør det også tas med stikkveier og inn til enkelt bolig. Det vil se oppstykket ut og mindre lekkert om det bare er noen deler som er vedlikeholdt. Samlet sett øker dette verdien på eiendommene.
(Renate Tonstad Flaten nr 72, 3.7.17)

Takk for innspill/synspunkter.

Fasadeendringer og søknader

Det er ok at tiltak ved inngangssiden og på verandaer vil være av noe ulikt utseende, så lenge de er utført i materiale og farge som passer til husrekken. Dvs at rekkverk ol. er i treverk og males i samme farge som huset. Rekkverk og skillevegger i glass, stål, mur er da ikke ok.
Å legge heller eller lage en enkel platting ved inngangen mener jeg går under opparbeiding av pent uteareal, og ikke er en sak for styret (hvis ikke det er så stort at det blir en veranda) Er man i tvil, snakk med naboer og styre.
Noe ulike rekkverk og verandaer må aksepteres siden vedlikehold og utvidelse av verandaer blir foretatt med mange års mellomrom. Hva som anses som pent vil da variere. For noen år siden var det om å gjøre å ha profilert rekkverk, nå for tiden er det smale spiler som gjelder. (Kristi Nyblin, nr 112, 4.4.17)

Takk for innspill, de ble referert under beboermøtet etter siste generalforsamling.

Støtt Marienlystaksjonen

Jeg har anmodet styret om å støtte aksjonen som arbeider mot blokkbegyggelse på Marienlyst. Jeg oppfordrer samtidig alle beboerne i vårt borettslag om å delta i aksjonen og alle opplysninger om dette finnes på FB under Redd Marienlyst. Vi kan ikke tillate at dette flotte friområdet plutselig skal bebygges med høyblokker og derved gå over til privat eiendom. Skriv under på vært opprop på FB og vær med å forhindre dette ødeleggende forslag fra myndighetene. (Jan Erik Reffhaug, 110, 15.1.17)

På styremøtet 17.1.17 ble det vedtatt å støtte aksjonen samt å vurdere evt. avisinnlegg. Kontigenten, kr 500, er betalt til Marienlysts venner, og på fredag 27.1.17 hadde styreleder innlegg i Drammens Tidende.

Kloakklukt på bad

Jeg opplever med ujevne mellomrom markant kloakklukt på badet. Jeg har testet Plumbo så lukten stammer ikke fra ubrukte eller tette rør. Jeg ønsker at noen utreder hva som er årsaken. (Beboer 7.1.17)

Har du søkt på Google "Kloakklukt på bad" og prøvd rådene der?

La generalforsamlingen fatte vedtak!

Styrets praksis med å varsle og be om synspunkter når naboen vil endre fasade, bygge ut veranda etc, synes vi er bra.
Når det gjelder søknaden om trapp fra balkong til hage, synes vi dette vil innebære en stor endring av borettslagets fasade. Dessuten vil det gi lettere muligheter for innbrudd direkte i 2. etasje, ikke bare hos trappeeieren, men også ved lettere muligheter for å ta seg over også til naboenes verandaer.
Vår platting i 1. etasje stikker 2,21 m ut fra veggen og verandaen i 2. etasje 2,48. Trappen som det søkes tillatelse til å bygge vil stikke 4,88 m ut og vil kunne gjøre det vanskeligere for beboere å ta seg fram langs baksiden av husene.
Får en andelseier en sånn tillatelse, kan andre følge etter. Har en først sagt ja til en, er det vanskelig å si nei til andre. Etter vårt syn er derfor dette en sak som angår alle i borettslaget, ikke bare styret og den aktuelle søker og hans nærmeste naboer.
Vi vil anbefale at styret overlater til generalforsamlingen å fatte vedtak i denne saken. (Ingunn B Tysnes & Svein Lumkjær Andersen, nr 44, 6.10)

Styret synes det er viktig at flest mulig veit hva som skjer i borettslaget. Til dette bruker vi bl.a. nettsidene og info på papir. Når det gjelder fasadeendringer etc synes vi det er viktig at spesielt naboer får si sin mening før vedtak fattes. Men uansett hva naboene mener, så har styret et selvstendig ansvar for å treffe mest mulig korrekte avgjørelser.
Styret skal prøve å tenke helhetlig og i størst mulig grad ivareta alles interesser. Noen ganger kan eksempelvis naboer være positive utifra ønsket om godt naboforhold, kanskje de snart har tenkt å flytte etc. Hvorfor da protestere eller foreslå endringer?
Enhver - også styret - kan fremme saker på generalforsamlingen, som er borettslagets høyeste myndighet. 10% av andelseierne, dvs. 4 andelseiere kan alltid kreve innkalt til ekstraordinær generalforsamling dersom de er uenig i styrets vedtak.
Borettslagets forretningsfører, Torgeir Nielsen, skriver dette om generalforsamlingsbehandling:

"Blir det mange negative reaksjoner etter «høringen» vil jeg anbefale at saken likevel løftes opp på generalforsamlingen for endelig avgjørelse. Enhver sak har sterkere forankring i borettslaget etter behandling på en generalforsamlingsbehandling."

Takk for kommentarer og spørsmål.
Jeg skal prøve å svare på noe av det du tar opp.
1. Informert samtykke på forhånd. Jeg vet ikke hva du mener med dette, og hvilke lovparagrafer du måtte sikte til. Vennligst forklar.
2. Spørsmålene skal brukes i forbindelse med styrets pålagte HMS-arbeid. Styret ønsker også å få en oversikt over forhold som anses viktige, ikke minst i forbindelse med kommende vedlikeholdsopplegg. I denne sammenheng er det ønskelig å få vite i hvilke boliger det f.eks. måtte være spesielle problemer.
3. Mht til de opplysninger du mener er spesifikke, kan nevnes at NBBL opererer med lignende spørsmål i sin "egenkontroll-mal". Denne malen er bl.a. noe vi arvet fra tidligere styrer.
Når det gjelder evt. fravær fra bolig, er styret av følgende oppfatning: Om en beboer er mye borte, desto viktigere er det at vi - i nødstilfelle - kan få oppgitt en kontaktperson.
4. Rutinene for oppbevaring er de samme som brukes for styreprotokoller, dvs. de er i leders/sekretærs varetekt. I tillegg lagres de elektronisk i Styreportalen. Borettslaget har - som du kanskje kjenner til - ingen vedtatte rutiner for når gamle styrepapirer, arbeidsdokumenter etc. skal slettes/makuleres.
5. Vi ønsker at beboer skal besvare alle spørsmål, men pålegger ingen å gjøre det. Derimot håper vi at beboerne klarer å svare på de aller fleste spørsmål, og at de evt. gir beskjed dersom det er konkrete spørsmål som de mener er for "sensitive" til at de vil svare. Til flere spørsmål som besvares, til riktigere bilde gir undersøkelsen av forholdene i borettslaget. Til nyttigere redskap vil den være for styrets arbeid. Mht frivillig deltakelse, vennligst opplys hvilke lovparagraf du her sikter til.

Ser fram til å motta utfylt spørreskjema også fra deg - enten på papir eller elektronisk.

mvh Jan Christensen/styreleder

PS Fint at vi kan sette inn e-posten din - i sin helhet - på våre nettsider. Utifra det du skriver, regner jeg med at det er i orden.

Dårlig førsteinntrykk

I den siste tiden har det vært veldig dårlig kildesortering ved garasjerekkene mot 1. Strøm.
Det flyter nå over i papirsøppeldunkene.
Poser plasseres oppå dunkene og ved siden av....
Vet dere skrev noe om det i siste info men syns det bør settes inn tiltak her!
Tross alt en av første inntrykkene til borettslaget. (Beboer 1.12.14)

Vi kjenner til forholdene, og er helt enig.
Som første tiltak har vi fått en ekstra papirsøppeldunk. Vi tok bildet over rett før siste papirtømming (klikk på det, så får du det større).
Da hadde kråkene hakket hull i plastposer som var plassert utenfor papircontainerne, og papiravfall lå bare strødd omkring.
Viktig å huske at om alle 6 papircontainerne er fulle - både de ved Idrettsplassen og de ved garasjerekka nærmest Andedammen - så må du vente med å kaste papir til containerne er tømt.

Nytt tak på garasjer

På årets generalforsamling ble det opplyst at det også ble lagt nytt tak på de 4 garasjene mot A.M.Knutsens gate. På kostnadsoversikt jeg fikk utdelt, skal dette ha kostet nærmere 100.000 kroner.
Jeg stemte tidligere kun for tak på boligene, ikke på noen av garasjene. Ingen andre garasjer har fått nye tak. Hva har skjedd? (Beboer 12.11.14)

Tak på disse garasjene ble vedtatt og utført under det forrige styre. I Byggemøtereferat 26.9.13, der bare Byggtek og Buskerud Blikk var tilstede, nevnes det bl.a. at taket på siste rekke (dvs. boliger 42-50) henger sammen med garasjene der. Det ble så vedtatt at Buskerud Blikk skulle fremskaffe pris, og at styret så måtte ta stilling.
I styrereferat fra 16.10.13 heter det: "Tak legges på garasjene som er en forlengelse av taket, garasjene er i god stand ellers."
Det er faktisk sånn at et styre suverent kan bestemme det meste av vedlikehold, selv om det på forhånd ikke er tatt opp på noe generalforsamling.
Om noen i det gamle styret har ytterligere opplysninger om disse garasjetakene, hører vi gjerne fra dere.

DANVIK BORETTSLAG SPØRSMÅL, SYNSPUNKTER OG SVAR

AKTUELT - STYRENYTT - BONYTT - FOTOALBUM - VERDT Å VITE - HMS - SPØRSMÅL&SVAR - INNHOLD
Har du spørsmål, idéer eller meninger? Har du spørsmål, tanker, idéer eller meninger som kan angå oss som bor i borettslaget? Vil du dele dette med oss andre? Send oss da en e-post, og gi særskilt beskjed om du ønsker at vi skal offentliggjøre det du skriver under "Spørsmål&Svar". Vi ser helst at du undertegner med fullt navn. Til høyre finner du mottatte spørsmål, innlegg etc i svart skrift, mens våre eventuelle synspunkter er i brun skrift under. Vårt svar er - når ikke annet er opplyst - forfattet av styreleder. Bruk gjerne vår epost-adresse: danvikbl@hotmail.com	Advarsel: Punktering ved garasjen Vi har på kort tid opplevd at på begge bilene våre har vi hatt punktering av dekk. Begge ganger har det skjedd rett etter utkjøring av garasjene. Vi plukket skruer og spikere både innvendig og utvendig ved våre garasjer før snøen kom. Særlig fordi det har vært en del som har ligget på asfalten. For ca en måned siden kom vi bare rett under jernbaneundergangen når vi skjønte at dekket hadde punktert det kostet oss kr 1.700,- . I går skjedde det samme med den nye bilen. Kjørte fra garasjen til inngangsdøra fordi vi hadde glemt noe. Plutselig ser vi at bakdekket var nede. I dag har vi vært hos Bilringen igjen, men denne gang holdt det å ta ut skruen og sette inn en propp. Kostnad kr 600,-. Det vi derfor ønsker å fortelle at vi alle må plukke opp skruer og kaste disse i restavfall, ikke bare kaste de ut av egen garasje. (Einar og Wenche Fossberg, nr 38, mars/20) FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER Vedtektsendringer i et borettslag er noe man bør tenke godt igjennom. Danvik boretteslags vedtekter har fungert tilfredsstillende i ca. 40 år, og det er vanskelig å se at den enkelte andelseier vil tjene på å forandre disse. Dessuten er noen av de foreslåtte endringer bare presiseringer av det som allerede står i nåværende vedtekter. Det er jo slik at vi opererer med to utgiftsposter, nemlig felleskostnadene og den enkeltes personlige ansvar og risiko. Når en da overfører risiko og ansvar fra den ene posten(felleskostnader) til den enkelte andelseier så må nødvendigvis posten det overføres til bli større og derved medføre økte kostnader for andelseierne. For meg er dette relativt enkel hoderegning, og her kommer da min påstand inn om at de økonomiske konsekvensene ikke er utredet tilfredsstillende. Det er heller ikke utredet ansvarsforhold naboer imellom, eller hvordan man skal løse dette forsikringsmessig. Det er med andre ord mye som fortsatt er uklart. Jeg vil derfor henstille til andelseierne om å lese forslaget til nye vedtekter nøye, og samtidig forsøke å beregne hvor mye ekstra kostnader det vil medføre for dere personlig. Hvis kostnadene for eierne ikke skal øke, så må jo felleskostnadene reduseres, og det kan jeg ikke tenke meg er meningen? Styret må etter min mening ta dette på alvor og ta for seg de enkelte aktuelle punkter fra regnskapet og beregne hva som blir resultatet for den enkelte. Hvis dette forslaget blir vedtatt uten en sånn beregning, vil det medføre en uforutsigbarhet og helt ulik kostnadssituasjon for eierne – alt etter hvilket vedlikehold som er utført på husene på borettslagets regning tidligere – og det er absolutt ikke forenlig med borettslagets opprinnelige hensikt. GODT VALG! (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 8.3.20) Se styreleders kommentarer - "Fake news" - under Min mening, klikk her. Nåværende vedtekter fungerer tilfredsstillende Borettslagene ble i sin tid etablert og organisert for at flest mulig kunne skaffe seg egen bolig til en overkommelig pris. Altså en solidarisk organisering som fordelte kostnadene mest mulig likt mellom andelseierne. Vedtektene regulerte dette etter forslag fra Boligbyggelagene og på en praktisk måte. Slik jeg leser forslaget til nye vedtekter er det snakk om en overføring av plikter og ansvar for vedlikeholdet fra fellesskapet til den enkelte andelseier. Med plikter og ansvar følger naturligvis risiko og økte kostnader som til nå er dekket solidarisk av andelseierne via felleskostnadene som naturligvis ikke er noen inntekt til borettslaget men innbetaling til dekning av kostnader som av praktisk art dekkes sentralt. Alle kostnader ved å bo i borettslag dekkes av andelseierne i fellesskap, og hvis disse er for lite til å dekke aktuelle kostnader må summen pr eier økes, og hvis det blir overskudd på innbetalingen kan kostnadene enten reduseres pr eier, eller disponeres etter generalforsamlingens bestemmelse. Forslaget som foreligger innebærer etter min mening at borettslaget beveger seg i retning av et sameie hvor det som kjent er 100 % eierskap for den enkelte. Forslaget sier ikke noe om konsekvenser for forsikringer eller evt redusering av felleskostnader siden den enkelte andelseier overtar endel ansvar og risiko som vil medføre økte kostnader. Personlig synes jeg det blir vanskelig å stemme for et foslag som ikke sier noe om konsekvenser på kort og lengere sikt for andelseierne. Dette mener jeg må utredes mye bedre før vi tar stilling til det. Dessuten synes jeg nåværende vedtekter har fungert tilfredsstillende så langt, men det kan naturligvis være forhold som kan forbedres. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 7.1.20) Se styreleders kommentarer - "Nye vinn-vinn-vedtekter" - under Min Mening, klikk her. Styret tar ikke ansvar! Iflg info fra styret var det ikke mulig å få noen til å reparere takene før vinteren. Nå er det snart sommer og vi har enda ikke hørt noe mer om framdriften. Det har regnet en god del de siste dagene og som kjent har vann en tendens til å finne veien uansett. Skulle denne saken medføre slike uforutsette skader må styret/ styrelederen ta fullt ansvar for dette. Denne saken har pågått omtrent siden vi la nytt tak og dette kan dokumenteres med daterte bilder. Vi håper nå at denne saken prioriteres og at vi slipper å diskutere alle detaljer nok en gang. Bildene er naturligvis tatt for å vise hvordan det ser ut når det regner og taler vel for seg selv. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 11.5.19) I fall mottatt bilde sendt oss 30.3.19, er det du kaller "taklekkasje", kan opplyses at du først gjorde styret oppmerksom på dette forhold i 2018 (se bilde over). Om du i tillegg har lekkasje fra selve taket, ber vi deg oversende de daterte bilder du måtte ha av dette. Lekkasjer i forbindelse med takrenner og nedløp - er omtalt i pkt 3i i siste årsberetning, og ble tatt opp på årsmøtet. Vi regner med å få ordnet dette med lekkasjer fra takrenner og nedløp i nær framtid. Jeg har tidligere sendt eller vist bilde fra 2014 om hvordan det renner fra taket, men iflg styreleder er vel dette et bilde jeg har holdt for meg selv. Jeg gidder ikke lenger å holde på med dette da det medfører all verden av underlige forklaringer. Jeg har bare påpekt at vi har natuligvis ingen garanti for at det ikke utvikler seg hvis ingen ting blir gjort. Men å ta ansvar, det skal en visst ikke gjøre. Dette er siste henvendelser fra meg vedrørende denne saken, og jeg ber om at det blir satt inn på hjemmesiden vår. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 13.5.19) Det bildet du har sendt av en angivelig taklekkasje (se over), kan neppe kalles taklekkasje. Det er fra vann som fosser over takrenna di i sterkt regnvær. Dette pga en feilkonstruksjon da takene våre ble lagt om i 2013. Det ble sommeren 2015 satt opp nye beslag på boligenes takrenner for å rette på dette, og ditt bilde må være tatt i forkant av dette arbeidet. Joda, ting kan utvikle seg til det verre dersom intet blir gjort. At det ikke ble gjort noe med dette i fjor, med det lille hullet du først da gjorde oss oppmerksom på i di takrenne, har sine grunner som vi har redegjort for og som vi beklager. At du ventet i 4 år med å melde fra om det som du i 2014 trodde var en taklekkasje, har kanskje også sine grunner? Manglende forståelse Jeg ser at styrelederen fortsatt ikke har forstått sammenhengen med mitt forslag og styrevedtaket 17.04.18. Jeg har aldri hevdet at styret ikke skal prioritere vedlikeholdet, så det stemmer ikke.. Jeg regner med å få anledning til å begrunne mitt forslag på generalforsamlingen. Jeg ber om at denne korrigeringen også blir lagt inn på hjemmesidene. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 9.3.19) Styret har fattet sitt vedtak vedr. dette, se sak nr 99 fra siste styremøte. Enig i boder Vi er veldig enige i Anine (nr 42) sitt forslag om boder til de 4 andelseierne som ikke har fått nye garasjer. Kommentaren om at disse garasjene også har en egen parkeringsplass foran har ingenting med dette å gjøre. Det er det samme som å si at noen av andelseierne har større hage enn andre. Dette er fordeler ved andelen som man tar i betraktning ved kjøp av boligen og prisene på andelene varierer deretter. Et forslag (med tegning) om hvordan garasjene kunne vært utvidet til tilnærmet det samme som de nye garasjene ble levert til styret før arbeidet ble satt i gang, men så vidt vi vet ble ikke dette vurdert med bakgrunn i budsjettet. Styret kan gjerne komme med forslag til hvordan disse bodene burde være, ellers burde styret kunne ta en avgjørelse på dette hvis tegninger leveres av oss andelseiere. (Nr 44, 11.12.18) Mye av borettslagets garasjehistorie og vedtakspraksis finnes både på hjemmesidene og i tidligere årsmøtepapirer. Forhåpentligvis kan en titt her avklare mye, spesielt for andelseierne i nr 44 og andre som har flyttet inn de siste årene. Tegningene som nevnes, ble sendt alle garasjegruppa og også tatt opp med entreprenør. En utviding ble funnet så teknisk vanskelige å gjennomføre at det da i stedet ville blitt billigere å rive de 4 garasjene og bygge de opp på nytt. Dette ble også formidlet til vedkommende som kom med forslaget. Styret hadde ikke fullmakt til et sånt omfattende arbeid. Generalforsamlingen hadde allerede vedtatt at disse 4 garasjene ikke skulle rives, men rehabiliteres. Sett opp boder! Jeg tillater meg å foreslå at det bygges fire boder ved siden av garasjene ved AMK mot bolig 40, slik at vi fire som ikke får utvidet garasjene våre kunne få tilsvarende med lagringsplass som det alle andre med nye garasjer får. Tanken bak forslaget mitt er at dette ville være en mulighet til å utjevne forskjellene det nå blir ved at alle, unntatt disse fire enhetene, vil få en verdiøkning med de nye garasjene. Alle andre får større garasje med mer lagringsplass, og dette kunne være en fin erstatning for oss som ikke får det. Vi betaler like mye som alle andre, men får ikke verdiøkningen og fordelene av nye garasjer, og det føles hverken rettferdig eller greit. Jeg har ikke tegnet noe, da jeg er åpen for forslag på hvordan det kunne vært løst smartest mulig. (Anine nr 42, 22.10.18) Alle garasjer får verdiøkning. Både de som er bygd nye og de som er rehabilitert. Allikevel - inne-arealet i A M Knutsens garasjene er omtrent som i de garasjene som ble revet, mens de nybygde garasjene er 40-50 cm lenger og 40-50 cm bredere. Garasjene mot A M Knutsens gate har imidlertid - i tillegg til sin egen garasje - også sin egen parkeringsplass foran sin garasje. Styret undersøkte i fjor behovet for ekstra lagringsplass i felleskjelleren. Ingen interesse. Styret åpnet også for garasjebytte, sånn at de med gammel garasje kunne bytte med ny og omvendt. Ingen interesse. Å lage en egen bod på nevnt sted, se bildet, burde være mulig. Om dette er et ønske fra de 4 andelseiere, vil det være lurt om de først lager en tegning av hvordan de ønsker bodene, og så reiser forslaget som sak på neste års generalforsamling. En grovkalkulasjon forteller at hver sånn bod burde være drøye 2 kvm. Styreansvar og søppelvett - og RfD sine ønsker! Jeg har akkurat snakket med Rfd – slik jeg har gjort utallige ganger siden søppeltømmingen ble lagt om til containere. Og hører for n’te gang at ingen fra styret har ringt og klaget selv om lokket på containere står rett til værs, med fri tilgang til søppel for rotter og skjærer etc. At containerne nå står mot en skolevei, gjør ikke situasjonen bedre. Dere MÅ følge med på dette og klage allerede fredag kveld eller mandag morgen. Den beskjeden fikk jeg nå – fordi jeg ringte RfD for å forsikre meg om at de virkelig kommer i morgen. Dette er en oppgave som burde tilligge styret og ikke hver enkelt av beboerne. Det som skjer, er at folk regner med at dere klager, og blir gående og irritere seg over den uhygieniske situasjonen. (Dorthe Erichsen, nr 60, 20.9.18) Vi antar at forholdene som beskrives skyldes at RfD ikke tømmer søppel som avtalt. Dette har både folk i styret og beboere tatt opp gjentagne ganger med RfD. Vi har også skrevet mye om overfyllte søppeldunker på våre hjemmesider og i epost til beboerne - se bl.a. her: Vi tror at det eneste som kan bedre forholdene er at så mange som mulig er observante, og f.eks. ikke venter med å kontakte oss eller RfD dersom containerne ikke tømmes når tømmetider. På våre hjemmesider (se www.danvikbl.no/10.htm) har vi skrevet dette om ansvarsforhold: "Dersom du mener at søppelet ikke er tømt etter planen - ikke nøl med å ta en telefon til RfD (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen), tlf 32049700, eller ta kontakt med styret." Når dette er sagt, må antageligvis noen av de som bor i borettslaget, også ta litt av skylda. Noen synes å mangle såkalt "søppelvett". Fortsatt har ikke alle skjønt at esker etc skal brettes sammen sånn at de tar minst mulig plass, at det ikke skal legges søppel i containere som allerede er fulle - men at en da i stedet må sjekke om det er ledig plass i container på det andre søppelpunktet, evt. vente med å legge eget søppel i containeren til den er tømt. Både de nåværende og nye søppelcontainere er dimensjonert for vanlig bruk pluss noe ekstra, og skal være fullt ut tilstrekkelig - da forutsatt tømming på avtalt dato fra RfD og søppelvett fra alle beboerne. Det er ikke tvil om at det skjer fordi vi er på hver uke – mens resten av området er annenhver uke. Det jeg mener er at STYRET må ta ansvaret for å klage når containeren ikke er tømt, allerede fredagen det ikke skjer. Nå er gikk det en hel uke før jeg klaget. Containeren skulle vært tømt sist fredag. Ingen fra styret hadde klaget da jeg ringte. Dere må følge med på at containerne blir tømt. Det er en naturlig oppgave for et styre. (Dorthe Erichsen, nr 60, 21.9.18) Det er mye en beboer kan se som et styre ikke kan se, og omvendt. Det er også sånn at folk som vanligvis "ser" kan være bortreist. Å bidra til et godt bomiljø - herunder at søppelcontainerne tømmes i tide - er alles ansvar. Og er mat- og restavfall ikke tømt på fredager, som avtalen er, så gi beskjed. Enten til en i styret, eller direkte til RfD. Vanskeligere behøver det ikke være. Når et ansvar pulveriseres, blir det slik at ingen tar ansvar. Jeg har ringt RfD utallige ganger dette året for å få dem til å tømme. Og hver gang sier kundebehandleren at det er merkelig at styret ikke har ringt. Alle har ansvar for bomiljøet, og det er dumt når containerne renner over. Selvfølgelig. Men: Betyr det at dere ikke har noen oversikt over hvilke uker containerne ikke er blitt tømt? Vi betaler for tømming hver uke, og det er jo naturlig at Styret sender en klage og ber om penger igjen når vi ikke får den tjenesten vi alle betaler for. Men dette betyr altså at dere ikke har noen slik oversikt? Det kan ikke være opp til alle beboerne å følge med på dette? Det vil jo bare bli kaos. Jeg antar at det ikke er snakk om store summer, men hva koster hver enkelt tømming? (Dorthe Erichsen nr 60, 22.9.18) Vi har vært i kontakt med saksbehandler Inger Sandberg i RfD. Hun har sjekket loggførte henvendelser vedrørende manglende tømming av søppelcontainere i Danvik borettslag. Hun har i år notert 3 henvendelser: En skriftlig henvendelse fra deg i april. Muntlig klage i juli - da kontaktet både en annen andelseier (som ikke var deg) samt styreleder RfD. Muntlig henvendelse fra deg til RfD sist torsdag (20.9.18) - samme dag som bildet av restavfallscontaineren ble tatt. Du skriver at du har ringt RfD utallige ganger. Ifølge RfD sin logg har du bare ringt nå sist torsdag. Fint om om du kunne sende oss din oversikt, så skal vi sjekke nærmere hvorfor RfD ikke har loggført de andre klagene fra deg. Både i år og tidligere år, har vi alle opplevd overfylte søppelcontainere. De fleste gangene synes dessverre grunnen å være manglende "søppelvett" fra vår egen side, dvs. fra en eller flere av beboerne. Å ringe og klage til RfD blir da meningsløst - det er jo ikke RfD sin skyld at noen av oss ikke kan håndtere søppelet på en fornuftig måte. Når det gjelder manglende søppelhenting, kjenner du sikkert like godt som oss til at søppeltømming nå - i pakt med EØS-avtalen - er konkurranseutsatt. Våre politikere og RfD er opptatt av billigst mulig anbud, og det kommer visstnok fra et ukrainsk bemanningsselskap. Med flere mellomledd og "hvitsnippere", og færre "faglærte" tømmere, kan vi muligens ikke forvente den samme service som før. Styret har ingen oversikt over hvilke ganger containerne ikke er blitt tømt som avtalt. I innkallingsheftet til siste generalforsamling, kan du på side 13 se at vi betalte kr 117.631 i renovasjonsavgift for 2017, eller kr 265 pr bolig pr mnd. I hovedsak er det her snakk om tømming av matavfall, restavfall, papir, plast, glass og metall - til ulike tider og med ulike frekvenser. Hvordan det nevnte beløp fordeler seg på de ulike typer søppel, har jeg ingen oversikt over. Men i fall du skulle finne det interessant, anbefaler jeg at du nok en gang tar kontakt med RfD. Forøvrig: Sandberg i RfD opplyser samtidig at de ved manglende tømming ønsker raskest mulig beskjed. Hun ber om at den/de av beboerne som oppdager problemet, kontakter RfD direkte. Enten på tlf 32049700, eller på et spesielt meldingsskjema som finnes her: https://www.rfd.no/henting-av-avfall/meld-fra-om-et-problem. Om du eller andre andelseiere i stedet ønsker at styret skal klage, hvilket vi selvsagt gjerne gjør, er det viktig at styret blir informert. Da kan det ta noe lengre tid før klagen når RfD, og følgelig noe lenger tid før de blir tømt. Sånn så det ut i restavfalls-containeren ved Idrettsplassen på torsdag 20.9.18, og som innlegget sikter til. Ikke bra! I den andre restavfallscontaineren, nærmest Andedammen, noen meter unna, var det fortsatt ledig plass. Hvorfor ble ikke de siste plastposene i stedet tømt der? Parkering inne på bo-området Ser at kommunen ikke vil øremerke kommunale parkeringsplasser for oss mens alt garasjestyr og veibygging pågår. Hva da med oss som er dårlige til beins? Må vi nærmest gå oss i hjel før vi finner en parkeringsplass? Eller vil det være mulig å få til noen parkeringstillatelser inne på vårt eget område for de av oss som trenger det mest? (Beboer, 20.6.18) Skjønner problemet, og vi vil ta dette opp med totalentreprenør. Det er de som bestemmer hvordan området skal brukes i anleggstiden. Men: Jeg frykter dessverre for at biltrafikk inne på selve området vårt, kan bli svært vanskelig mens anleggsarbeidet pågår. Garasjefordeling Iflg. Guttormsens forslag vil nr.112 og 114 bli plassert som nr. 4 og 5 i rekka sett fra 114 . De kommer altså langt vekk fra boligen i forhold til i dag. Er det ikke da bedre å flytte de nedre garasjene til den andre rekka da dette vel ikke vil gjøre noen forskjell for dem? (Beboer 24.6.18) ------------------ Garasjene er jo fordelt en gang for alle iht hvor boligen er, så det riktige er vel minst mulig «tukling» med dette. Hvis de små forandringene som skjer skulle tilsi en annen fordeling bør dette skje etter avtale med de aktuelle eierne. Garasjen er en del av boandelen og kan ikke forandres uten etter spesiell avtale. (Jan Erik Reffhaug, nr. 110, 19.6.18) ------------------- Garasjene er opprinnelig tildelt i forhold til hvor vi bor. For at vi skal vite hvem garasjene tilhører, bør vi ikke gjøre store endringer. I garasjerekka mot lekeplassen beholder alle sin plass i samme rekkefølge til og med nr. 104. De i nr 106-108-110 som må flyttes over til garasjerekka mot gata, bør få følgende rekkefølge: nr. 106-108-110 fulgt av nr. 112-114. Nr. 114 og 112 bytter plass i forhold til plassen de har nå. De øvrige i rekka beholder sine plasser. Nr 82 og 80 får garasjer ved ballsletta som er nærmere deres bolig. (Gro og Per Guttormsen, nr 106, 30.5.18) Takk for mottatte synspunkter. Disputtert inngangsparti-område. Er dette området i "forsvarlig stand"? Kan i så fall styret kreve at andelseierne selv må betale for eventuelt vedlikehold her? Hva om området er i ikke-"forsvarlig" stand? Hvem må da betale? Hvem definerer? Hvem bestemmer? Borettslagets ansvar for eiendom og bygninger På styremøte i april ble følgende vedtatt: «Alt under tak er beboernes eget ansvar.» Dette er etter min mening en forandring av vedtektene slik de er vedtatt så langt og da må vel dette taes opp på generalforsamlingen? Så vidt meg bekjent sier vedtektene at borettslaget har ansvaret for å holde eiendom og bygninger FORØVRIG i forsvarlig stand. Det betyr vel at hvis det blir bestemt vedlikehold av EIENDOM ELLER BYGNINGER FORØVRIG så er det borettslagets ansvar? (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 23.4.18) Om du sammenligner borettslagets styre med Regjeringa, alle andelseierne med Stortinget, og vedtektene med Grunnloven, har du et slags bilde av åssen ting fungerer. Vi i styret sitter på andelseiernes/generalforsamlingas nåde, og våre vedtak kan når som helst omstøtes av en ordinær/ekstraordinær generalforsamling. Så lenge vi sitter, er det imidlertid vår oppgave å tolke både vedtekter og tidligere årsmøtevedtak på best mulig måte, og å utføre våre tillitsverv i pakt med dette. Vedtektene våre sier, som du ganske riktig påpeker, at "Borettslaget skal holde eiendommen og bygninger for øvrig i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på andelseierne." Tidligere har styret uttalt, på spørsmål fra "beboer" 5.10.17 vedrørende ansvar for uteområdene at "Hos oss er praksis slik at vedlikehold på områder som disponeres av den enkelte andelseier også er den enkelte andelseiers ansvar." I garasjesaken har vi et generalforsamlingsvedtak å forholde oss til. Det forteller om arbeidet som skal gjøres (bl.a. nødvendig grunnarbeid og nyasfaltering på allerede asfalterte fellesområder), og hvor mye penger som kan brukes på dette arbeidet (7,5 mill kroner med 10% slingringsmonn). Vårt siste styrevedtak om at alt under tak er beboernes eget ansvar, må ses på bakgrunn av ovenstående. Det er imidlertid ingen ting i veien for at generalforsamlingen kan endre vårt vedtak. Det vil imidlertid resultere i at arbeidet med garasjer og utomhusarbeide vil koste mer enn bevilget, og at fellesutgiftene vil stige mer enn antatt. Styret har pr. i dag ikke mandat til sånn ekstra pengebruk. Dessuten: Er sånt økt pengebruk av fellesskapets midler ønskelig? Og er det sånn at dagens inngangspartier under tak er i ikke-"forsvarlig stand"? Etter min mening må/bør nevnte vedtak sees på bakgrunn av en ting, nemlig vedtektene. Vi er enige om hva disse sier så det er det ingen dissens om såvidt jeg forstår deg. Disse stikkveiene er iflg vedtektene borettslagets ansvar mht vedlikehold og hvorfor dette blandes sammen med garasjeprosjektet er litt uklart for meg. Styret kan naturligvis vedta at dette vedlikeholdet ikke blir noe av i denne omgang hvilket vel heller ikke er tilfredsstillende. Det er kanskje bedre å behandle dette vedlikeholdet for seg å evt låne ekstra til dette. I alle fall bør ikke nevnte vedtak stå som en sannhet uten at det er behandlet i generalforsamling. Det at uteområder disponert av den enkelt andelseier gjelder jo hageflekkene både foran og bak husene, men opplegg som dreier seg om oppgraving, ny fyllmasse og ny asfaltering bør være og er borettslagets ansvar. Etter min mening en klar forskjell og dette må avklares i generalforsamling. Jeg antar vi er enige om at det ikke er noen vits å bruke fellesskapets midler på inngangspartier som må anses å være i forsvarlig stand? Hvilke inngangspartier er så i uforsvarlig stand? Foruten deg, har to andre andelseiere kontaktet oss vedrørende dette. Det synes med andre ord ikke å være en sak som engasjerer bredt, kanskje fordi de aller fleste synes sitt inngangsparti er OK? Og når det gjelder ditt eget inngangsparti, klarer du å være litt konkret i fall du mener dette ikke er i forsvarlig stand: Gjelder det den del av partiet som er under tak? Eller den delen som går fra kjøreveien til lilletaket ditt? Eller gjelder det at sammen? Hva er det spesielt ved ditt inngangsparti som du eventuelt synes ikke er forsvarlig? Hva er det som du ønsker endret? Rehabilitering av borettslagets stikkveier var nærmest en ikke-sak fram til vedtaket om nye garasjer/utomhusanlegg. At det nå er kommet på dagsorden, skyldes en oppfatning at det kanskje kan være lurt også å "forskjønne" disse samtidig med at vi asfalterer kjøreveiene. Du må ha misforstått, tror jeg. Jeg har vel ikke sagt at mitt inngangsparti ikke er i forsvarlig stand. Jeg er bare opptatt av at vedtektene må følges mht ansvar for areal. Det er vel litt tvilsomt at styret bare kan forandre vedtektene i et styrevedtak. Mht min stikkvei har jeg ingen store synspunkter. Den ser forsåvidt grei ut, men hvis noe skal gjøres generelt vil jeg jo være med på det. Skjønner dine synspunkter, fint at ditt inngangsparti ikke er i uforsvarlig stand. Sånn som jeg ser det må det fattede vedtak om at borettslaget nå ikke vil ta økonomisk ansvar for arbeid under tak, sees på bakgrunn av følgende: 1. Den forestående garasje/utomhusrehabilitering. 2. Generalforsamlingens gitte mandat mht pengebruk til nye garasjer/utomhusrehabilitering. 3. Ikke noe meldt behov for å gjøre noe med de områder av inngangspartiene som er under tak. Vedtaket vi fattet er således ikke prinsippielt, men situasjonsbestemt. Som tidligere meldt ønsker styret å nedsette ei «vedtektsgruppe». Vi ønsker både å gjøre våre vedtekter klarest mulig mht ansvarsfordeling, og å gjøre borettslaget mest mulig bærekraftig mht kommende vedlikeholdsutgifter. Jeg forstår det da slik at det fortsatt er borettslagets ansvar å vedlikeholde stikkveiene helt inn, også området under tak. Skal ansvarsforholdene her forandres må det bestemmes i generalforsamling siden det går på forandring av vedtektene. Hva som bestemmes pga garasjeprosjektet må da bli iht avtale med den enkelte andelseier. Ja - sånn ser også jeg det. Det er jo bare det som er inni selve boligen som er privatareale - resten er "fellesareale". Det er imidlertid styret som løpende vurderer hvor omfattende den ytre vedlikeholdsplikten skal være, utifra vedtektenes formulering om borettslagets plikt til å holde bygninger og eiendom i "forsvarlig stand", pkt 5.2. Til mer omfattende ytre vedlikehold av fellesarealer som styret ønsker at borettslaget skal ta ansvaret for, til mer må andelseierne påregne økning av fellesutgifter/husleie. Her - som når det gjelder andre borettslagets-saker - har generalforsamlingen den øverste myndighet, dvs. rett til å endre styrets vedtak. Du nevner at generalforsamlingen kan endre styrets vedtak, men vedtaket er jo ikke lovlig iflg vedtektene og det betyr vel da at det ikke er gyldig? Bør det ikke informeres om hvordan det skal forståes, og at evt vedlikehold av HELE stikkveien må bli en avtale med andelseier hvis det er meningen at han skal betale for det, enten hele eller delvis? Som tidligere nevnt: Vi snakker nå ikke om endring av vedtektene, men om en tolkning av vedtektene. Dette er styrets jobb med mindre generalforsamlingen (ordinær eller ekstraordinær) instruerer om noe annet. Det er også styrets oppgave å disponere de midler som generalforsamlingen har bevilget til bl.a. vedlikehold utifra vedtektenes bestemmelser og behov. Når det gjelder stikkveiene fram til tak og eventuell rehabilitering/vedlikehold av disse og hvem som skal betale, håper styret å fatte vedtak vedrørende dette på morgendagens styremøte, 8.5.18. I tråd med styrets praksis, vil selvsagt andelseierne få de nødvendige informasjoner. Stikkveiene må rustes opp! Selvfølgelig er det Borettslagets ansvar og ruste opp stikkveien opp til inngangen. På lik linje som terrasser som er fra tidenes morgen og får midler til å reparere så må stikkveier fra opprinnelig standard få sine veier reparert. (Gro Ramberg Enersen, nr 46, 22.4.18) Takk for synspunkter. Stikkvei-asfaltering, elbil-ladning mv. Hei og takk for god og effektiv gjennomføring av årsmøtet og beboermøtet. Jeg forsto det slik at styret har fått tilbud på deler av stikkveier inn til hoveddøra til der hvor taket dekker resten. Hvis noen ønsker mer gjort kan det legges inn bestilling til entrepenøren som da ordner det for den enkelte eiers regning. Dette synes jeg er en god løsning og dette kan vel også gjøres med andre ting, f.eks. med det elektriske. De som ønsker elbil lading gjør dette for egen regning mens andre kanskje vil vente og gjøre dette senere så lenge opplegget er der. Dette vil vel forenkle styrets arbeid som da kan forholde seg til det tilbudet som er gitt og evt koordinere ekstrabestillingene for oversiktens skyld. Mye tyder på at styret da ikke behøver å vente til alle disse detaljer er på plass, men kan be om igangsetting så fort tillatelsen kommer fra kommunen. Mye av dette ble vel også nevnt på møtet så jeg håper det kan gjennomføres på denne måten. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 11.4.18) Vi takker for feedback og synspunkter. *Brød og rotter* Sånn så det ut ved avfallsdunkene ved Andedammen i dag morges, torsdag 5.4.18: Brødskiver på bakken, utafor en halvfull matavfallcontainer. Fritt fram for rotter, mus og fugler. Hvem er ansvarlig? Søppelkaos Vil bare sende inn en kommentar på søppeldunkene ..... vi kan ikke ha det sånn? I dag var jeg nødt til å ta med meg søpla mi et annet sted for å bli kvitt den, og jeg forstår at flere andre også opplever å måtte oppbevare søpla si i påvente av at søppeldunkene skal tømmes. Hvor ofte tømmes søppeldunkene? Hvor mange liter tar søppeldunkene nå kontra da vi hadde en søppeldunk per hus? Er det slik at vi kunne hatt flere søppeldunker i borettslaget eller eventuelt at tømmingen kunne skje oftere? Slik det er nå er det sjenerende, både i forhold til hvordan du ser ut, og det at det blir attraktivt for eksempel rotter. Vi er dessverre forhindret fra å delta på generalforsamlingen neste uke, men jeg håper at dette er en av sakene som tas opp. (Anine, nr 42, 4.4.18) Hvor ofte søppla skal tømmes, kan du se på våre hjemmesider (www.danvikbl.no/10.htm), eller gå inn på www.rfd.no og skrive adressen. Restavfall og matavfall skal tømmes ukentlig, slik har det dessverre ikke alltid vært. Vi har klagd til RfD (klag gjerne også selv - tlf 32049700), forhåpentligvis vil det bli bedre i tiden framover. Et problem nå har vært at restavfallscontainerne verken ble tømt rett før påske eller på tømme-ukedagen, som var på langfredag. Det virker som det spesielt er her (samt for glass/metallavfall) at det er størst problemer. Tidligere hadde hver husstand sin egen container for restavfall og matavfall som ble tømt hver uke i sommermånedene og annenhver uke i perioden september-mai. Nå har vi felles container som tømmes hver uke hele året. Kapasiteten var større tidligere, da hver husstand hadde sitt eget opplegg for restavfall/matavfall. Siden tømmefrekvensen nå er økt, har det vært RfDs oppfatning at nåværende kapasitet skal være tilstrekkelig. Bedre søppelløsning påkrevd! Jeg sender dere denne mailen i håp om at vi kan finne en rask og god løsning for borettslaget når det kommer til søppeltømming. Løsningen vi har i dag fungerer svært dårlig (for mange) og har ikke vært optimal siden vi byttet fra individuelle søppeldunker til fellescontainere. Hver husholdning ser ut til å ha mistet store deler av sin "søppelkvote" sammenlignet med tidligere løsning (uten at jeg har konkrete tall på hvor mange liter de individuelle dunkene tok vs hvor mange liter hele borettslaget skal dele på per i dag). Konklusjon over tid er at vi har alt for få fellescontainere fordelt på antall husholdningene som bruker disse. Vedlegger et bilde, tatt i dag som sikkert ikke er et ukjent syn for de fleste. Slik har det sett ut med jevne mellomrom det siste halvåret. Det er rett og slett ikke greit. For vår del har boden blitt det nye søppeloppbevaringsrommet. Det lukter vondt, tar opp plass, tiltrekker seg dyr i tillegg til at det skaper frustrasjon og irritasjon for oss som bor her. Vi ønsker ikke å ha det sånn. Senest i går var det en rotte rett nedi veien her. Og hva gjør vi når det blir varmere i været? Vi er ikke interessert i å ha boden full av maur og kakerlakker om et par måneder. Det er et par ting som bør sjekkes relativt raskt: Hvor hyppig tømmes søpla (hver uke/ annenhver uke)? Bør det innføres tømming hyppigere? Vi har for få containere. Hva er løsningen her? Kan vi gå tilbake til individuelle søppeldunker, evt sette opp flere containere i nærheten av de som står ved postkassene? Er dette noe vi kan stemme over på generalforsamlingen? Flere samler opp søppel hjemme, noe som gjør at søppeldunkene raskt fylles opp igjen etter tømming. Håper på rask behandling og forslag til løsning. (Sha Pakdel Bjerkeli, nr 48, 4.4.18) Noe av det du spør om kan du se svar på under "Søppelkaos" (se over) - viktig er at både matavfall og restavfall skal tømmes ukentlig, på fredager. Å gå tilbake til individuell søppelløsning, er uaktuelt. RfD - som har enerett på søppelhenting - vil ikke lenger kjøre inn på borettslagets veier. Flere containere kan være en løsning - men det er også viktig at folk i borettslaget har søppelvett. Nå sist er f.eks. store mengder isopor plassert i restavfallcontainer. Sånt skal ikke plasseres i fellescontainer, beboer er selv ansvarlig for å kjøre dette til f.eks. Lindum. Noen ganger har også pappesker blitt kastet, uten på forhånd å ha blitt brettet sammen. Dette tar opp unødvendig plass. I forbindelse med den forestående garasjeutbyggingen, får vi også nytt søppelanlegg. Viktig at dette dimensjoneres sånn at dagens problemer mest mulig kan unngås. Frist for saker til generalforsamlingen har gått ut, men dette kan tas opp på det etterfølgende beboermøtet. Økte kostnader I innlegget fra mars -18 står det at det ble vedtatt å øke kostnadene for eierne med kr. 500,- pr. mnd. Riktig økning er vel kr. 585,- siden utgangspunktet er kr. 3915,- og ikke kr. 4000,-. En bagatell kanskje, men det er viktig å referere riktige tall. (Beboer 30.03.) Under Min Mening om "Garasjer og overskridelser", også trykket i årsmøteinnkallingen, skrev styreleder: "Vi vedtok å øke husleia med ca 500 kroner fra 1.1.18." I fall det er denne formulering "beboer" sikter til - er det verdt å merke seg at vi skriver "husleia" og "ca". Det er riktig at basishusleia vår har vært 3.915 kroner, men pga dugnadsavgiften betalte andelseierne, i 2017, kr 4.015 pr. mnd. Nå er dugnadsavgiften borte, og husleia/felleskostnadene har - pga den kommende garasjeutbygginga mm - økt til 4.500 kroner. For de aller fleste er dette "ca 500 kroner". Viktig å referer riktige tall? Enig. Derfor er dette med felleskostnader etc. også mer "vitenskapelig" utdypet på våre hjemmesider, se her. Hva har egentlig skjedd? Jeg forstår det slik at utsettelsen skyldes at et dokument mangler i søknadsmassen. Det er vel noe merkelig at etter alt arbeidet som er gjort på forhånd og at vi har benyttet fagfolk hele veien skal stå på et dokument? Arkitekter, entreprenør, og vi har til og med hyret inn en egen byggeleder til å passe på at alt skulle skje forskriftsmessig? Hva har egentlig skjedd? At TTT skjønner vi godt og det har det jammen gjort i denne saken. Styret anmodes nå om å sette fart på slik at vi kommer i gang senest i mai. (Beboer 7.3.18). Utsettelsen mht når garasjearbeidet skulle starte - at det ikke blir start rett over påske, men forhåpentligvis i mai (se her) - kommer av at kommunen ønsker å møtebehandle et viktig dokument som er nødvendig før den endelige søknaden, igangsettingstillatelsen, kunne sendes inn. Dette kom som en overraskelse både for oss og våre samarbeidspartnere. Grunnen er muligens de siste års korrupsjonsavsløringer i kommunens byggesaksavdeling: Fra tidligere å ordne ting på en "grei" måte, synes en nå å tilstrebe seg på å gjøre alt mer "etter boka", og kanskje vel så det. Viktige avgjørelser tas ikke lenger av en person, men av flere i eget møte. Når det er sagt: Uansett om dette ikke hadde skjedd, ville en anleggsstart rett over påske vært vanskelig. All snøen ville fordyret arbeidet for borettslaget. Dessuten var vår totalentreprenør lite lysten på å begynne da. Så - kanskje vi alle i stedet bør prise oss lykkelig for litt utsetting? Viktigst er jo at alt blir ferdig før neste vinter - ikke sant? Manglende forberedelse - og tusen takk! Ja, nå har jeg vært ute og fjernet snøen foran min garasje, og det gikk greit selv om snøen allerede var blitt hard og tung. At snøen på takene ble fjernet var nok helt nødvendig, men det som for meg ser ut som total mangel på forberedelse - forundrer meg. Hadde det ikke vært mulig å melde om dette på forhånd slik at flere kunne deltatt, og at snøen på bakken kunne blitt ryddet bort samtidig? En annen ting er at det etter hvert blir vanskelig å tømme søppel. Jeg har personlig prøvd å ta vekk en del både ved søppeldunkene og ved postkassestativet, men klarer selvfølgelig ikke alt. På sommeren blir vi bedt om ikke å ha bilene på parkeringsplassen på onsdager. Hadde det ikke vært mulig å gjøre noe lignende nå, slik at man kunne få brøytet der? Synes ikke det ser særlig ‘velstelt ‘ ut for øyeblikket. (Brit Svenningsen, nr 102, 13.2.18) Ting kunne ha vært bedre planlagt. Nå kom det veldig mye snø på søndag og mandag, til og med mer enn meldt, så vi bestemte oss ganske hastig på mandag for å gjøre noe med garasjetakene. Bonden med traktoren ble kontaktet og skulle måke mellom garasjene, men traktoren får ikke til å ta med alt, så derfor ble det viktig med varsel til alle sammen slik at ikke noen fikk en overraskelse tirsdag morgen. Jeg vet ikke om dere måkte før eller etter traktoren var der, men det var enorme mengder snø før traktoren kom. Bildet over yter ikke helt rettferdighet. Jeg feilberegnet også hvor stor jobben faktisk ble. Vi var 5 stykker som holdt på i 2 timer, og det var tung snø under det øverste laget. Forslaget om å rydde parkeringen er veldig bra, så det må vi prøve å gjennomføre.(Geir, Styret, 15.2.18) Jeg skulle absolutt ha sagt takk for jobben som ble gjort. Det beklager jeg. Veldig glad for at det ble lettere å tømme søppel, og at det blir fin parkeringsplass igjen. Tusen takk! (Britt Svenningsen, nr 102, 16.2.18) Stor tusen takk En stor tusen, tusen takk til de som måkte garasjetakene for alle sammen! (Linette, nr 82, 13.2.18) Takk for takken - som går til de 5 snømåkerne! Tau bort parkerte biler! Etter siste døgns kraftige snøfall ser vi hvor vanskelig det blir å kaste søppel i de oppsatte containere. Dette på grunn av parkerte biler på plassen ved Andedammen som gjør at snørydding blir umulig for vedkommende som har jobben. Nå må det gjøres alvor av at parkerte biler må taues bort og da for eiers regning. Vi kan ikke ha del slik og søppelfirmaet nekter å tømme så lenge de ikke kommer til med bilene sine. Nå må styret ta dette alvorlig og sette makt bak kravet om parkerte biler. Det ser ut som det er det eneste som kan nytte. Vennligst ta dette opp så fort som mulig, og vi ber om svar asap. (Beboer, 16.1.18) Takk for synspunkter. Denne vinteren har vært ekstraordinær mht snøfall. Forhåpentligvis går det flere år til vi neste gang får lignende problemer. I og med nytt garasjeanlegg, vil også de aller fleste av våre egne parkeringsplasser forsvinne. Asfaltering til inngangsdør o.a. - Bordkledningen bør være lik husets - Takbelegget bør også være likt det vi har på hustakene. - Garasjeportene Twobi ser veldig fine ut. - Masse bør skiftes ut overalt hvor fagekspertisen syntes det er nødvendig. - Asfaltering opp til inngangsdøren er nødvendig . Område under tak ved siden av inngangspartiet har de fleste gjort andre arr. Som fliser etc. så der må det ikke gjøres noe. Det er fortsatt en del som ikke har trapper etc. og noen har litt lengre og brattere opp til sin inngangsdør. Ved å legge subbus/ grus vil alt renne ned i kjøreveiene å se forsøpplene ut. Dessuten kan man skli og ødelegge seg og hvem er da ansvarlig? - Det som er viktig er at når vi først gjør noe nå skal dette vare i mange år. Det skal også se helhetlig og ordentlig ut for oss som bor her og for fremtidige nye borettslaginnehavere. Vi ønsker vel at vårt borettslag skal fortsatt være et attraktivt sted å bo i ? (Gro Ramberg Enersen, nr 46, 22.10.17) Takk for synspunkter. Avfallspunkter, parkering o.a. - Vi går inn for alternativ 4, jfr siste papirinfo: Avfallspunktet nær der dunkene står i dag og 2 parkeringsplasser på grøntområdet. Grøntområdet er det jo ingen som kommer til å ta seg av og 2 parkeringsplasser for gjester bør vi ha. De fleste bruker hovedveien, spesielt på vinterstid fordi veien der blir strødd. - Arbeidet bør begynne ved Andedammen. Det gir parkeringsmuligheter når garasjene ved fotballbanen skal rives. Veiene kan taes helt til slutt. Da kan vi se hva som er nødvendig. - Inngangspartiene bør hver enkelt selv ta seg av. - Det bør sjekkes nøye om garasjeportene er av god kvalitet. Ekstra montering og strøm til lading av elbil må alle betale selv. (Gro og Per Guttormsen, nr 106, 22.10.17) Takk for synspunkter. Fornuftigste - ikke dyreste! Først tusen takk til dere alle som «jobber» for oss. Garasjer: Her mener vi at styret har fullmakt til å velge det alternativet som er det beste for oss beboere. Vi mener ikke at det dyreste alternativet skal velges, men det som er det fornuftigste på sikt. Dette gjelder også masse, kun det nødvendigste. Hvordan arbeidet skal organiseres overlater vi til styret å bestemme. Asfaltering/inngangsparti : Når det gjelder inngangspartiet så er det vel nesten ingen av beboerne som har lik inngang lenger. Vi mener at de som ønsker oppgradering må bekoste dette selv. Vi har et spørsmål: ved rydding av garasjene kan det vi selv ikke skal tas vare på, stå igjen ved riving ??? Når det gjelder garasjegruppa synes vi at styret bør invitere gruppa med seg ut på en bedre middag før jul - velfortjent! (Wenche og Einar Fossberg, nr 38, 18.10.17) Takk for synspunkter. Mht garasjerydding, må garasjene være helt tomme før de skal rives. Men styret vi vurdere å leie container sånn at evt. garasjeavfall kan kastes der. Hvem har ansvar for uteområdene? Etter at det ble sendt ut info om ansvarsforhold mht uteområder har jeg inntrykk av at det råder en del forvirring om hvordan dette har seg. Det ble hevdet at alt uteområde er borettslagets ansvar, også det enkelte haveområde som hører til den enkelte leilighet. Hvis dette er riktig betyr vel det at alt vedlikehold i disse områdene også er borettslagets ansvar. Jeg har inntrykk av at dette er nytt for de fleste og det ville være fint hvis styret kunne utdype dette nærmere. På forhånd takk! (Beboer 5.10.17) Henvendelsen ble behandlet på siste styremøte, og styret ønsker å utdype følgende: "Hos oss som i andre borettslag, har andelseier ansvar for alt inne i boligen, mens alt uteområde fra og med ytterveggene er borettslagets ansvar. Siden dette området formelt eies av fellesskapet, betyr det at andelseier i ytterste konsekvens ikke kan gjøre endringer her uten at styret (evt. generalforsamlingen) gir tillatelse. På borettslagets hjemmesider "Verdt å vite", kan du for eksempel se hvilke endringer vi vil at andelseier på forhånd skal søke om. Hos oss er praksis slik at vedlikehold på områder som disponeres av den enkelte andelseier også er den enkelte andelseiers ansvar. Vi håper å kunne nedsette ei arbeidsgruppe med formål å foreslå vedtekter/vedtektsendringer som best mulig tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom borettslag og andelseier for vedlikehold på disse ytre områdene. Det hilses velkommen om "beboer" og andre andelseiere er interessert i å ta del i en slik arbeidsgruppe." Plassering av avfallscontainer Ser av garasjetegningene at dere har tenkt at vi skal ha søppelcontainere ved innkjøringsveien til garasjerekkene ved Andedammen. Er dette så lurt? For meg som bor i denne delen av borettslaget, blir det langt å gå. Ikke minst på vinterstid, da stikkveien nedenfor bolig 92 ofte er glatt og ufremkommelig. Så - hvorfor ikke i stedet plassere disse containerne i den andre enden av garasjerekkene? Enda nærmere Andedammen, og ved den tenkte nye utkjøringsveien? (Beboer 5.10.17) Takk for synspunkter. Vår oppfatning er at beboers foreslåtte løsning vil - for de aller fleste - bety enda lengre avstand fra bolig til søppel. Tar vi feil? Hva mener dere andre? Fortsatt trange garasjer Finnes det noen løsning for at de som ikke får bredere garasjer, dvs. de med garasje mot AM Knudsens gate, lettere kan komme ut/inn av sin bil? Kanskje ikke å ha hele vegger mellom disse garasjene? Sånn kunne vel plass spares, og det hadde blitt lettere å komme inn og ut? (Beboer 25.9.17) Takk for synspunkter. Ditt forslag må nødvendigvis bety at disse garasjene ikke blir helt private da det vil måtte bli åpning i hvert fall på deler av veggskillene. Hva mener dere andre berørte? Isolasjon mellom garasje og bolig Vi lurer på om dere har vurdert vårt forslag til isolasjon av garasjene mot vårt hus i forbindelse med garasjeutbedringen. Kan ikke huske å ha fått noe tilbakemelding på det. (Anine, nr 42, 31.8.17) Innspillet er bragt videre. Gangvei til hoveddør! Gangvei inn til hver enkelts inngangsdør: Vi er av den oppfatning at dette bør vedlikeholdes av hver enkelt andelseier. (Einar og Wenche Fossberg, nr 38, 26.7.17) Takk for synspunkter. Ingen asfaltering! Ser at styret inviterer til synspunkter på bl.a. asfaltering av stikkveier fra veien og til boligene. Mitt syn: Ingenting skal asfalteres. Bortkastede penger. Først fordi mange allerede har annet opplegg enn asfaltering. Noen har trapper, noen har grus, noen har steinlagt område. Altså: Mange har overhodet ikke behov for noe asfaltering. De har ordnet seg på en annen og bedre måte uten at det har kostet borettslaget ei eneste krone. Bra! Dessuten: Når vi nå får vekk søppeldunkene til fordel for felles søppelanlegg, gir framsida av huset en bedre bruksmulighet enn tidligere. Noen har allerede bygd mindre terrasser her, jeg tipper flere vil gjøre det samme. Hva er da vitsen med å legge asfalt her? Dette blir jo bare smør på flesk. Asfaltering av disse småveiene antas dessuten å bli et dyrt og pirkete arbeid. Om hele arealet fra vei til hoveddør samt området ved døra skal tas, kan det kanskje dreie seg om et fem-sifra beløp pr bolig, dvs. over 10.000 kroner. Da vil vel sånn asfaltering koste mer enn den smaker? Hvilke småveier er så tenkt å asfaltere? Kun de som er i verst stand? Eller skal alle som ønsker få ny asfalt? Og skal det asfalteres hele veien, helt fram til døra og hele plassen under taket, eller skal bare en del av området asfalteres? Og hva med jorda under asfalten? Skal den også skiftes ut? Nei, kutt ut asfalteringa her. Dette stikkvei/småvei-området må den enkelte andelseier selv kunne klare å fikse. Vi har nok av annet å bruke penger på. (Beboer 20.7.17) Takk for innspill/synspunkter. Det er ikke avgjort hva som skal asfalteres, men det er viktig at vi holder oss innenfor gitte budsjettrammer mht garasjer og asfaltering. Kanskje holder det kun å fjerne nåværende asfalt der dette er ønsket, og så satse på at eier da selv tar ansvar for f.eks. eventuell masseutskifting og å steinlegge ”sitt” område? Ifølge vedtektene er alle utearealer borettslagets/felleskapets eiendom og ansvar. Kanskje burde vedlikeholdsplikt etc. på ”privat” område foran huset likestilles med ”privat” område bak huset? Hold budsjettramma - ingen ny generalforsamling! Det vil naturligvis være en fordel hvis vi kan klare å holde oss innenfor den fastsatte kostnadsrammen. Det er jo fagfolk både i garasjegruppa og i styret, så kunne det være en mulighet at disse gikk gjennom anbudene nøye og kom med forslag som muligens kan redusere prisen uten at det går ut over kvaliteten, men som gjør at vi holder oss innenfor kostnadsrammen? Innkalling til ny generalforsamling vil forsinke prosjektet ytterligere og prisen vil også høyst sannsynlig bli høyere, og siden forskjellen ikke er så stor burde dette kanskje være en mulighet? I såfall må gruppa og styret arbeide raskt. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 18.7.17) Takk for synspunkter. Garasjegruppa søker å finne gode løsninger innenfor den ramme som er bevilget av generalforsamlingen, og håper at det skal lykkes. I august tar vi sikte på å avgjøre hvilken totalentreprenør som skal utføre arbeidet. Mønegarasjer Jeg har noen synspunkter: Garasjene bør se ut slik som i dag, dvs mønegarasjer, Takbelegget på garasjene bør være plater slik at det blir et helhetlig inntrykk. Garasjegolv - det bør være støpt gulv i garasjene. Elbil - hver enkelt som ønsker El-bil kontakt må betale og tilrettelegge dette selv. Asfalt - alt skal asfalteres av gangveier/stikkveier fra intern kjørevei og til den enkelte bolig. (Gro Ramberg Enersen, nr 46, 17.7.17) Takk for innspill/synspunkter. Elbil-ladning -den enkeltes ansvar - Vi foreslår pultgarasjer med takplater og høyeste del ved porten. Ved Andedammen vil snøen på taket av den ene garasjerekka rase ned mot lekeplassen og ned mot plenen på den andre rekka. - Det bør være elektriske portåpnere på alle garasjene. Det er mer sikkert mot innbrudd og mindre vedlikehold av porten. - Hver enkelt må betale for lading av Elbil. - Garasjegulvet bør være støpt. - Vi har tidligere foreslått en utvidelse et sted på veien hvor to biler kan møtes og hvor vi eventuelt kan snu bilen. Det står stadig biler parkert i veien. (Gro og Per Guttormsen, nr 106, 16.7.17) Takk for innspill/synspunkter. GET og dårlige signaler Nå er det like dårlig som tidligere. Flimring over skjermen omtrent hele tiden og den nye avtalen om at bredbåndet skulle bli så mye raskere stemmer i hvert fall ikke hos meg. Tvert imot kan det virke som det går tregere. Håper noe blir gjort for å sjekke/rette opp dette. (Beboer, 13.7.17) Vedr. klaging: Ta selv kontakt med GET, f.eks. på tlf 21545454. GET ønsker at du selv klager direkte sånn at de får oversikt over hvor det er problemer. Vedr ny GET-avtale og raskere bredbånd: Avtalen ble undertegnet i slutten av juni, men det kan ta opptil 6 uker før den rent "teknisk" trer i kraft. Garasjene: Automatisk portåpner Tenkte jeg skulle komme med et par tanker til garasjene, men det kan jo hende dere allerede har bestemt en del: - Portåpner - her vil nok de fleste ønske automatisk portåpner, men å gi folk mulighet til å velge er jo positivt. Men det er nok mest verdi i automatisk. - Høyde bak i garasjen vil kanskje være kjekkest i forhold til lagring og hyllesystemer. - Gulv i garasjene- den billige varianten blir kanskje fortere slitt over tid (som nå med dumper i), men det kommer an på hvordan de bearbeider underlaget før asfalten kommer på. Ville selv ha gått for støpt. - Elbil - jeg har snakket med flere om nettopp dette, og pr. i dag er vi heldige med ladestasjoner like i nærheten. Men det ville vært litt tullete å ikke i det minste legge opp til (tomt rør) El-ladepunkter for senere anledning. Dette vil spare borettslaget masse penger i fremtiden (graving) da satsningen på elektrisk er ganske voldsomt ellers i Norge. Det burde nok være mulighet for ladning tenker jeg... Når det kommer til kostnader har jeg ingen formening om det, men vil si det kommer an på etterspørselen og bruken. - Asfaltering - når det først asfalteres i gatene bør det også tas med stikkveier og inn til enkelt bolig. Det vil se oppstykket ut og mindre lekkert om det bare er noen deler som er vedlikeholdt. Samlet sett øker dette verdien på eiendommene. (Renate Tonstad Flaten nr 72, 3.7.17) Takk for innspill/synspunkter. Fasadeendringer og søknader Det er ok at tiltak ved inngangssiden og på verandaer vil være av noe ulikt utseende, så lenge de er utført i materiale og farge som passer til husrekken. Dvs at rekkverk ol. er i treverk og males i samme farge som huset. Rekkverk og skillevegger i glass, stål, mur er da ikke ok. Å legge heller eller lage en enkel platting ved inngangen mener jeg går under opparbeiding av pent uteareal, og ikke er en sak for styret (hvis ikke det er så stort at det blir en veranda) Er man i tvil, snakk med naboer og styre. Noe ulike rekkverk og verandaer må aksepteres siden vedlikehold og utvidelse av verandaer blir foretatt med mange års mellomrom. Hva som anses som pent vil da variere. For noen år siden var det om å gjøre å ha profilert rekkverk, nå for tiden er det smale spiler som gjelder. (Kristi Nyblin, nr 112, 4.4.17) Takk for innspill, de ble referert under beboermøtet etter siste generalforsamling. Hvem mangler søppelvett? Jeg er lei. Å stadig se overfylte søppeldunker, søppel som tyter utafor eller som ligger på bakken. Tar jeg så en titt nedi, finner jeg kartonger som ikke er bretta sammen. Ikke rart dunkene da blir fort fylt opp. Jeg snakker om søppeldunkene ved idrettsplassen, ved Andedamgarasjene er dette problemet langt mindre. Hvorfor kan ikke "synderne" gå noen skritt ekstra og tømme der det fortsatt er plass? Eller vente med å kaste søppel til de fulle dunkene er tømt, sånn som jeg gjør. Hvem av oss er det som ikke har søppelvett? Er det voksne eller er det unger? Eller er det folk utenfor borettslaget som bruker våre dunker? Ta til vettet, folkens! (Beboer 15.3.17) Vi har gjentagne ganger påpekt dette med søppel, og det skader ikke å gjenta: Vent med å kaste søppel dersom dunkene allerede er fulle, evt. se om det er ledig plass i de andre fellesdunkene. Søppel som ligger oppå eller ved siden av dunkene tiltrekker rotter/mus/fugler - og gir et dårlig inntrykk av borettslaget. (Bildet over er fra midten av mars.) Marienlystaksjonen - en borettslagsoppgave? Ser at styret har meldt borettslaget inn i Marienlystaksjonen. Har de lov til det uten å spørre oss andelseiere? Neste blir vel at vi blir kollektivt innmeldt i FrP eller Rødt? Jeg antar at det er mange som meg her i borettslaget som ser fram til at det bygges leiligheter på Marienlyst, ikke minst kan vi som begynner å dra på åra få bolig ikke altfor langt unna der vi nå bor. (Beboer 12.3.17) Styret har faktisk lov til det aller meste, også å melde borettslaget inn i hva det enn måtte være. Selv om vi tror vår oppfatning deles av et flertall av andelseierne, kan styret kan selvsagt møte motstand. Vi tror imidlertid meningsbryting og debatt er mer bra enn dårlig. Det skaper engasjement. Om mange er uenig i styret, kan saken tas opp og kreves avgjort på generalforsamling. Til årets generalforsamling er det meldt inn 0 - null - saker. Marienlystaksjonen er tverrpolitisk og arbeider for å bevare grøntarealer i nærheten av vårt borettslag. Styret synes sånt fortjener støtte, ikke minst i ei tid da det er nok sentrumsnære boliger for de som blir målgruppa for boliger på Marienlyst. Forhåpentligvis vil vår støtte bidra til å vippe vedtaket i riktig retning. Hvorfor bygger ikke kommunen - f.eks. i samarbeid med NBBO - i stedet ut den svære Sundlandstomta? Bruk garasjen, ikke parkeringsplassen! Parkeringsplassene våre - som alle beboere, gjester og håndverkere skal kunne benytte - blir i dag for det meste brukt av de som ikke setter bilen i garasjen eller som har flere biler. Vi håper at alle forstår at en parkeringsplass er et gode som på denne måten blir tatt ifra øvrige beboere. Styret har i flere år gjentatt at bil nr 2 skal stå i gata og ingen biler skal fast på parkeringsplassen. (Beboer 31.1.17) Det som påpekes er viktig. Parker i garasjen din, og har du ekstra bil/biler, skal disse ikke parkeres fast på borettslagets parkeringsplasser. Viktig at dette respekteres sånn at drastiske tiltak som f.eks. bort-tauing ikke blir nødvendig. Når vi får nye garasjer, vil alle parkeringsplassene ved Andedam-garasjene bli borte. Glass og metall i borettslaget Jeg ser at flere av borettslagets husstander plasserer sitt glass/metall søppel på toppen av beholderen ved garasjene ved ballplassen. Det er ikke henting av dette avfallet før 27.1. Det vil si i slutten av neste uke. Dette er ikke bra for borettslaget, at søppel plasseres utenom de vedtatte beholdere både ved egen husvegg og det som er felles. Alle som bor her har mer enn nok plass på egen eiendom eller i sin garasje til å ta vare på søppelet selv til etter hentedatoen foreligger. Neste henting blir 24. mars og deretter er det ikke beskrevet når neste henting blir, dette fordi det blir nye henterutiner fra mai 2017. Håper borettslaget kan informere beboerne om dette. (Beboer 17.1.17) Det som påpekes er viktig, ikke minst gjelder det hvilket inntrykk vi vil gi av borettslaget overfor andre. Derfor har vi også ved flere anledninger tatt opp dette med søppel, ikke minst på papirinfo og på våre nettsider. Det vil også bli et tema på borettslagets generalforsamling 5.4. Støtt Marienlystaksjonen Jeg har anmodet styret om å støtte aksjonen som arbeider mot blokkbegyggelse på Marienlyst. Jeg oppfordrer samtidig alle beboerne i vårt borettslag om å delta i aksjonen og alle opplysninger om dette finnes på FB under Redd Marienlyst. Vi kan ikke tillate at dette flotte friområdet plutselig skal bebygges med høyblokker og derved gå over til privat eiendom. Skriv under på vært opprop på FB og vær med å forhindre dette ødeleggende forslag fra myndighetene. (Jan Erik Reffhaug, 110, 15.1.17) På styremøtet 17.1.17 ble det vedtatt å støtte aksjonen samt å vurdere evt. avisinnlegg. Kontigenten, kr 500, er betalt til Marienlysts venner, og på fredag 27.1.17 hadde styreleder innlegg i Drammens Tidende. Kloakklukt på bad Jeg opplever med ujevne mellomrom markant kloakklukt på badet. Jeg har testet Plumbo så lukten stammer ikke fra ubrukte eller tette rør. Jeg ønsker at noen utreder hva som er årsaken. (Beboer 7.1.17) Har du søkt på Google "Kloakklukt på bad" og prøvd rådene der? La generalforsamlingen fatte vedtak! Styrets praksis med å varsle og be om synspunkter når naboen vil endre fasade, bygge ut veranda etc, synes vi er bra. Når det gjelder søknaden om trapp fra balkong til hage, synes vi dette vil innebære en stor endring av borettslagets fasade. Dessuten vil det gi lettere muligheter for innbrudd direkte i 2. etasje, ikke bare hos trappeeieren, men også ved lettere muligheter for å ta seg over også til naboenes verandaer. Vår platting i 1. etasje stikker 2,21 m ut fra veggen og verandaen i 2. etasje 2,48. Trappen som det søkes tillatelse til å bygge vil stikke 4,88 m ut og vil kunne gjøre det vanskeligere for beboere å ta seg fram langs baksiden av husene. Får en andelseier en sånn tillatelse, kan andre følge etter. Har en først sagt ja til en, er det vanskelig å si nei til andre. Etter vårt syn er derfor dette en sak som angår alle i borettslaget, ikke bare styret og den aktuelle søker og hans nærmeste naboer. Vi vil anbefale at styret overlater til generalforsamlingen å fatte vedtak i denne saken. (Ingunn B Tysnes & Svein Lumkjær Andersen, nr 44, 6.10) Styret synes det er viktig at flest mulig veit hva som skjer i borettslaget. Til dette bruker vi bl.a. nettsidene og info på papir. Når det gjelder fasadeendringer etc synes vi det er viktig at spesielt naboer får si sin mening før vedtak fattes. Men uansett hva naboene mener, så har styret et selvstendig ansvar for å treffe mest mulig korrekte avgjørelser. Styret skal prøve å tenke helhetlig og i størst mulig grad ivareta alles interesser. Noen ganger kan eksempelvis naboer være positive utifra ønsket om godt naboforhold, kanskje de snart har tenkt å flytte etc. Hvorfor da protestere eller foreslå endringer? Enhver - også styret - kan fremme saker på generalforsamlingen, som er borettslagets høyeste myndighet. 10% av andelseierne, dvs. 4 andelseiere kan alltid kreve innkalt til ekstraordinær generalforsamling dersom de er uenig i styrets vedtak. Borettslagets forretningsfører, Torgeir Nielsen, skriver dette om generalforsamlingsbehandling: *"Blir det mange negative reaksjoner etter «høringen» vil jeg anbefale at saken likevel løftes opp på generalforsamlingen for endelig* *avgjørelse. Enhver sak har sterkere forankring i borettslaget etter behandling på en generalforsamlingsbehandling."* Andre borettslag med utetrapp? Hva med spiraltrapp? Har grublet en stund på forespørsel om etablering av trapp fra eksisterende veranda. Jeg finner saken utfordrende. Etablering av trapp gir økt mulighet til større uteareal, noe som selvsagt er positivt. Jeg ser for meg at økt uteareal for mange kan innebærer økt grill-aktivitet og senere kvelder (på godt og vondt). På den annen side, er det jo hyggelig at vi bor i et sosialt fellesskap hvor folk vektlegger verdien av berikende samvær. Småbarnsfamiliene som løper beina av seg, eller for oss som preges av kort reisevei fra tanke til handling, vi kan få økt kvalitet på rask servering/tilsyn/sikkerhet (de voksne er mer tilgjengelige for barna) eller hva det måtte være. Spørsmål jeg stiller meg: Økt innsyn Vil en sånn trapp gi økt innsiyn til nabo? Hvis så, hva er styrets argument for eventuelle avslag ved tilsvarende forespørsler fra andre? Presedens Jeg ser for meg at det kan komme tilsvarende forespørsler med løsninger med brattere trapper… Hvilke argumenter har eventuelt styret til dette? Hvor går grensen? «Nyttetrafikk» Er tilbygget til hinder for muligheten til «praktisk nyttetrafikk» for naboene? Ved behov har jeg forespurt naboen om å gå over eiendommen «hans» da det har vært praktisk å kunne benytte muligheten til å frakte f.eks. skitne sykler, ved eller større ting til hagebruk etc. Støy Økt støy? Vil utvendig trapp gi tilsvarende støy som innvendig trapp ( i det forespurte tilfellet antagelig ikke, men ved eventuelt andre forespørsler)? Et positivt svar på søknaden er også et signal om at vi mener det er greit mindre åpenhet/lys i ute landskapet og at det er ok med ervervelse av fellesarealer til privat bruk. Antar at styret har sjekket med Huseiernes landsforbund om finnes borettslag som har etablert trapp fra eksisterende veranda, eventuelle tegninger av disse kan kanskje være til hjelp? Jeg har ikke blitt enig med meg selv i denne saken, er i en modningsprosess. Hva med et foreløpig kompromiss: Ved å benytte virveltrapp (spiraltrapp) vil innsikt/mulighet for gjennomgang/opphør av fellesareal til «privat bruk» elimineres samtidig som det er en løsning som alle beboerne eventuelt kan benytte seg av uavhengig av om boligene ligger på rekke eller er forskjøvet i forhold til hverandre. Ulempen med mitt forslag er at jeg antar at det er en dyrere løsning, og dersom det er en stålkonstruksjon vil den støye mer (?). (Beboer, 4.10.16) Vi har konsultert forretningsfører Torgeir Nielsen i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO). Han svarer følgende, under forutsetning av at trappen ikke vil være til vesentlig sjenanse for andre i borettslaget: "Utbygning, påbygning skal etter lov og vedtekter i utgangspunktet godkjennes av generalforsamlingen med 2/3-flertall. Bygging av trapp ned fra eksisterende balkong hører etter vår mening ikke inn under dette. Det kommer etter vår mening heller ikke inn under begrepet (vesentlig) fasadeendring. Ergo kan styret selv avgjøre dette. Et slikt vedtak vil da skape presedens, dvs. at styret skal behandle kommende, liknende søknader på samme måte. Alternativt kan styret fatte ett prinsipielt vedtak om godkjenning av trapp, (evnt. med spesifikke mål/utseende). Da vil det ikke være nødvendig med framtidige søknader for tiltak som er i tråd med dette. Ja, det er nok mange borettslag med tilsvarende bygningsmasse som har gjort det samme, som et eksempel kan nevnes Tolerud Borettslag på Konnerud." Da vi ringte styreleder i Tolerud Borettslag vedr sånn utetrapp, opplyste han - uventet - at ingen hadde bygd sånn trapp i hans borettslag. Fra Torgeir Nielsen fikk vi da følgende kommentar: Jeg har sjekket min kilde, han opprettholder sine opplysninger om at de i Tolerud har trapp ned til gresset, dog fra terrassen på bakkeplan, ikke fra balkong i 2. etg. Jeg var nok litt upresis der. Trapp ned fra balkong 2. etg. vet jeg ikke om andre borettslag som har gjennomført. Utetrapp = utrygghet Vi har følgende innvendinger til denne utvendige trappen: Idag føler vi at vår balkong er trygg for et eventuelt innbrudd. Hvis naboene våre skulle satt opp slik trapp mot Anne Marie Knudsens gate ville vi følt større utrygghet i forhold til tilgjengelighet for uinnbudt besøk. (Einar og Wenche Fossberg, nr 38, 3.10.16) Med trapp blir selvsagt balkongene lettere tilgjengelige, også for utenforstående. Og det vil da bli lettere å kunne klatre over til naboens balkong, og til andre balkonger. Innbrudds-sikkerheten, eller innbrudds-usikkerheten, vil da bli omtrent den samme som i dagens underetasje. Pleier du å ha balkongdøra di åpen om natta og har f.eks. en nabo med utetrapp, vil det antageligvis da være lurt å låse denne balkongdøra. Trappejungel - eller felles trapper? Ser at styret er positiv til søknaden om utvendig trapp ned fra balkongen. Selv er jeg tvilende. Kanskje ikke så mye p.g.a. en enkeltstående trapp, men p.g.a. hvilke konsekvenser det kan få. Det vil helt sikkert også føre til flere lignende søknader. Om styret er opptatt av ikke å forskjellbehandle, må da også disse søknadene innvilges. Hva blir så resultatet? Et villnis av trapper i ulike størrelser og utforminger? Sånn som vi dag ser når det gjelder balkonger - der både mål og utforming kan variere mye fra bolig til bolig. Er det med sånt rot vi ønsker å "selge" borettslaget vårt? Har styret vurdert å bruke en kreativ arkitekt til å tegne et forslag som kan passe for alle boligene? Og så f.eks. kreve at dette forslaget følges for de som ønsker sånn trapp? Våre boliger er i rekke. Kan det eksempelvis være mulig at to og to beboere kan lage en felles utetrapp? Dette vil ihvertfall redusere trappe-villniset noe. (Beboer, 27.9.16) Takk for innspill. Styret er positive i den forstand at ei utetrapp kan bidra til økt bruk av nærliggende uteområder. Dessuten synes vi det er fint med andelseiere som har ideer både når det gjelder best mulig bruk av bolig og tilliggende områder. Mest mulig helhetlig design på eventuelle utetrapper virker fornuftig. Når det gjelder arkitekten - hvem skal eventuelt betale for en sånn arkitekt? Borettslaget eller den som søker om å bygge utetrapp? Sykler og kjeller mm For min families del ville det være veldig fint å kunne ha sykler i kjeller på vinteren. Og de aller fleste har sykkel så dette et nok et behov de fleste har. Og får å få inntekter kunne vi evt leid ut plasser til f.eks motorsykler? Det krever jo litt jobb med fakturering etc, men kanskje ikke allverdens jobb. Og så vil jeg til slutt skryte litt av styret! Dere er flinke til å stå på og dere gjør en kjempejobb for at borettslaget skal fungere best mulig! Jeg har ved et par anledninger hatt behov for hjelp fra styret og Jan har vært veldig rask med å svare på mail og fikse problemet. Det er supert! (Ingeborg Vik, nr 108, 22.9.16) Styret diskuterer å bruke kjelleren til lagring, primært for borettslagets andelseiere. Vi håper da at strøm til vifter/avfuktingsanlegg etc. kan dekkes av f.eks. bodleie - sånn at dette blir "bærekraftig". Dvs. at inntektene vi får inn ved utleie, dekker driftskostnadene. Takk for ros. I den grad vi har mulighet til å bistå, prøver vi selvsagt å stille opp. Positiv til utvendig trapp Vedr. trappesøknad fra nr. 64: Jeg har ingen innvendinger, ser fint ut, men jeg bor jo langt unna. Har prøvd å forestille meg hvordan det ville blitt om mine naboer skulle gjort det samme, tror ikke det ville vært noe problem. Er ellers enig i at vi har et felles opplegg for fasader. Det må se ryddig ut. (Lise Christoffersen, nr 98, 20.9.16) I Danvik borettslag har mye, gjennom årene, vært fritt fram. Det har vært et slags anarki. Muligens er dette i andelseier-flertallets interesse, muligens ikke. Nye garasjer og parkeringsproblemer - Hva med perioden vi bygger nye garasjer? Da blir antakelig parkering et kjempeproblem. Jeg har plass til min bil pluss en til foran inngangen, hvis det kan bidra, men da bryter vi jo bestemmelsene i borettslaget. - Vedrørende nytt om garasjene: Det kan kanskje bli et problem for mange at de ekstra gjesteparkeringene mot Fagerlibakken blir borte? Kunne det være en ide å søke kommunen om boligsoneparkering mellom Fagerlibakken og Anne Margrete Knudsens gate? Tror det i så fall koster, men vet ikke hvor mye. (Lise Christoffersen, nr 98, 20.9.16) Takk for innspill. Å være fleksible mht parkeringsbestemmelser inne på borettslagets område, kan være en aktuell løsning under byggeperioden. På kommunens hjemmesider er det info om boligsoneparkering. Det er dyrt. Hos vår nabo, Nybyen, koster det 270 kroner i måneden for de som bor i strøket, og 75 kroner dagen for gjester. Verdiøkning Ser at det er satt opp et regnestykke om hvor mye husleia har økt siden borettslaget vårt var nytt. Vel så interessant er det kanskje å utføre samme regneoperasjon på hvor mye verdien på anlegget har økt. Altså reell økning, dvs prisen på leilighetene. (Beboer 29.8.16) Med dagens lavrente-politikk, favorisering av investeringer i eiendom med resultat at boligprisene nærmest løper løpsk, er sikkert denne økning ganske så formidabel. Ihvertfall fram til neste boligkrakk. Men hva betyr verdiøkningen så lenge de aller aller fleste i vårt borettslag ikke bruker boligen som noe spekulasjonsobjekt? Om vi selger må vi jo kjøpe like dyrt. Da blir husleie og husleieøkning langt viktigere, dette at folk skal ha råd til å bo, fra dag til dag. Sparsomt med garasjeinfo Synes det er sparsomt med info vedrørende garasjene. Er det bare arkitektene som f.eks har kontakt med kommunen? I så fall ville det være en fordel om en fra styret/garasjegruppa opprettet en direkte kontakt slik at vi er sikre på at all nødvendig info kommer uten forsinkelser. Det burde vel opprettes enn nogenlunde tidsplan for dette slik at beboerne fikk nødvendig tid til opprydding etc. Dette bør i alle fall ikke forsinke fremdriften. (Beboer 17.6.16) Takk for tips. Kontakt med kommunen har hittil kun gått via arkitektfirmaet. På timeplanen nå står nabovarsel og kommunal godkjenning. Når det er i boks, må anbud spesifiseres, sendes ut og entreprenør velges. Når vi har funnet entreprenør - med anbud som holder seg innenfor gitt bevilgningsramme - kan forhåpentligvis tidsplan lages. Vannkran i hagen Jeg skulle ha tatt opp spørsmålet om vann i hagen på beboermøtet, men gjør det nå i stedet på denne måten. Det var jo lagt opp til dette tidligere, men rørene ble plugget, visstnok pga at mange glemte å stenge vannet om vinteren slik at det frøs. Det er vanskelig å forstå at løsningen som ble valgt ble godkjent da dette har vanskeliggjort vann i hagen og det er vel der vi trenger det mest. Jeg anmoder styret om å ta dette opp på neste styremøte og finne en løsning som kan gjøre det lettere å lede vann til hagen. Slik som det er nå må vi legge slange fra andre siden av huset, gjennom gang og soverom for å få dette til. Alternativet er å bære vann i bøtter gjennom hele huset. Svært tungvint og vanskelig for mange. Jeg vet ikke om de rør som er plugget kan åpnes igjen, eller om det finnes andre løsninger. Hvis styret kunne ta dette opp og evt få en rørlegger til å se på det og anbefale en løsning ville det være fint. Fortrinnsvis samme rørlegger som plugget dette igjen. Frost er vel ikke lenger noe problem med de muligheter som finnes i dag. Jeg vet at det er flere som vil ha gjort noe med dette, så jeg håper styret vil se på dette og evt anbefale en løsning. (Jan Erik Reffhaug, nr 110, 19.3) Styret tok henvendelsen opp på styremøtet i mai/16, og vedtok å legge saken ut på nettsidene til diskusjon. Det er verdt å merke seg her at de beboere som bor i husrekka nærmest 1. Strøm terrasse, ikke har hage, og at de boliger som bor på enden av husrekkene har mulighet til å ta hageslangen rundt huset. Hva mener du? Når får vi nye garasjer? Etter at den ekstraordinære generalforsamlingen vedtok å bygge nye garasjer, er det vel bare å sette i gang? Eller skal denne garasjegruppa diskutere og diskutere til de gamle garasjene faller ned? Nå har det gått 3 måneder siden den ekstraordinære generalforsamlingen, og det eneste konkrete jeg har sett er et møtereferat. (Beboer 12.2.16) Hvis du f.eks ser på vår garasjeside (klikk her), og leser om de to borettslagene som fikk nye garasjer, er det faktisk sånn at ting kan ta tid, TTT. Garasjegruppa har nå hatt to møter, vi har bestemt garasjeplassering/avfallsplassering og "kontraktsmodell". Så fort vi har fått detaljtegninger fra arkitektfirmaet, vil søknad sendes kommunen. Normalt kan dette ta 3 måneder, med alt ståhei som nå har vært i forbindelse med korrupsjon i kommunens byggeavdeling, kanskje lenger tid. Kanskje må også våre forslag omarbeides noe. Når kommunen har sagt ja, kan ting begynne å skje raskere. Ellers anbefales å følge med på referater fra prosjektgruppas møter. De finner du også på overnevnte "garasjeside". Og ikke minst - at du og andre andelseiere - fortsetter med å gi oss ris, og gjerne også litt ros om dere mener det er fortjent. Vi vil beholde våre gamle søppeldunker! Å ha søppeldunker utafor egen bolig, er et gode. Spesielt for oss som trekker på årene og har problemer med på bevege oss. Særlig skummel er glattisen nå på vinterstid. Hvorfor kan vi ikke beholde disse dunkene for matavfall og restavfall utafor egen bolig? Er det virkelig sånn at dette renovasjonsselskapet skriftlig har uttalt at dette er umulig? På vegne av mange. (Beboer 5.2.16) På det ekstraordinære årsmøtet i november ble det allerede bestemt at vi skulle ha to felles oppsamlingspunkter for alt søppel. Å oppheve dette vedtaket, trenger ny generalforsamlingsbehandling. Når det er sagt: Vi har ikke mottatt noe skriftlig fra renovasjonsselskapet, RfD. Men såkalte "signaler" gitt både til arkitekt og meg som styreleder, tyder på at denne "kampen" har vi tapt. Dessverre for noen, og helt greit for andre. RfD har enerett på avfallshåndtering i Drammen kommune. De er suverene til å bestemme hvor avfallscontainerne skal plasseres. Retningslinjene for deres drift finnes her: http://www.rfd.no/ShowFile.ashx?FileInstanceId=08187e1b-0cbf-4e32-b4db-da4ae09af6a0. I en tid da bedriftsøkonomisk overskudd har første prioritet, også for RfD, blir det viktig å tømme søppel fra flest mulig husstander på kortest mulig tid, samt å bruke renholdere som kan gjøre dette arbeidet billigst mulig. Rfd løser dette sånn: Flest mulig husstander på færreste mulig oppsamlingspunkter, og arbeidsfolk fra land med lavt lønnsnivå (Ukraina?). Behold de to murgarasjene! På ekstraordinær generalforsamling ble murgarasjene nevnt, og å beholde de sånn som i dag, med to garasjer. Det synes jeg høres fornuftig ut. Da kan borettslaget få leieinntekter, samtidig som to andelseiere med flere biler får anledning til å leie ekstra garasje. Om dette går på bekostning av en utkjørsel, synes jeg det spiller mindre rolle. Mange av oss har i alle år klart oss med en inn/utkjørsel. Nå når både garasjebredde og avstand mellom garasjerekkene skal økes - blir det lettere å få snudd en noen gang før. Ihvertfall for de av oss som mestrer dette å kjøre inn og ut av garasjer. (Beboer 11.12.15) På garasjegruppas møte i januar, var det flertall for kun å beholde den ene murgarasjen, da litt utvidet, og bruke resterende plass til ei redskapsbod/styrebod. Se referat her. Stem for styrets forslag! Jeg har forsøkt etter beste evne å sette meg inn i tilsendte papirer, og så vidt jeg kan bedømme det, er dette et grundig og gjennomarbeidet prosjekt. Jeg har lyst til å berømme styret for godt utført arbeid, og spesielt setter jeg stor pris på at det er et enstemmig styre som leverer sin innstilling. Det betyr mye for oss ”menige” medlemmer da det vel betyr at noe av de beste alternativer er funnet. Med dette er det liten risiko å gi styret den fullmakt de trenger for å kjøre videre. Tidspunktet kunne vel heller ikke være bedre med det rekordlave rentenivået som bankene tilbyr i dag. Sikkerheten med en maksgrense for prisøkning er også godt ivaretatt. Jeg vil derfor anbefale å stemme for styrets innstilling så vi kan komme i gang så fort som mulig. (Jan Erik Reffhaug, nr.110, 24.11.15) Vi takker og bukker, og håper at vi har klart å komme fram til løsninger/forslag som vil være i de aller flestes interesse. Hunder og biler og regler. I vårt borettslag har vi to typer mennesker: Folk som lojalt følger opp hva som bestemmes av regelverk/styret, og folk som gir blaffen og opptrer som om de ikke bor i et fellesskap. Spesielt gjelder dette i spørsmål om parkering og hundehold. Både på skriftlig informasjon og på borettslagets internettsider er det presisert at hunder ALLTID SKAL VÆRE I BÅND på borettslagets område. Skjer det? Noen gir fortsatt blaffen. Før gravearbeidet tok til, henstilte styreleder til at de få parkeringsplasser som da ble igjen KUN BLE BRUKT AV GJESTER. Skjedde det? Nei. Ingenting er endret, folk parkerer som de alltid har gjort og gir blaffen i gjesteparkering. Noen parkerer også stikk i strid med husregler/skilt - til stor ergrelse for meg og andre. Og verre: Folk i styret, som burde gå foran med et godt eksempel, er noen ganger ikke bedre enn disse andre. Enten bør alle husregler oppheves, eller så bør de håndheves. Men - da må også de som er valgt til å forvalte borettslagets lover og regler, kjenne sitt ansvar! (Beboer 24.11.15) Å balansere mellom hva som er ønskelig, og hva som må til for at vi skal ha det sånn noenlunde levelig med hverandre, er ikke alltid like lett. Retten til hundehold kan trekkes tilbake dersom reglene for hundehold brytes. Uvettig parkering kan få en slutt dersom vi f.eks. i husreglene tar inn bestemmelser om at feilparkerte biler kan taues vekk - på eiers regning. Spørsmålet hver og en kan stille seg, er: Hvor går min tålegrense? Hva vil jeg finne meg i, evt. ikke finne meg i, og så evt. melde i fra til styret når "nok er nok". Selv å iverksette "straffemetoder", som f.eks. å lage lakkriper i en feilparkert bil, betraktes som selvtekt og er straffbart. Diskusjonen er viktig, flere synspunkter er velkomne! Gjerne fra de som måtte føle seg truffet. Forstyrrelser på TV-mottak Det har i lengere tid vært svært dårlig kvalitet på TV- sendingene. Bilde flimrer over skjermingen veldig ofte og forstyrrer sendingen betydelig. Jeg har tidligere forsøkt å ordne opp via Get, men det ser ikke ut til at det tas alvorlig, Det er flere i borettslaget som opplever det samme. Kanskje vil det hjelpe hvis det kommer en henvendelse fra borettslaget og at det da kan bli gjort noe med det. Nå betaler vi for en tjeneste som på ingen måte er fullverdig og iht avtalen. (Jan Erik Reffhaug, nr.110, 23.11.15) Vår kontaktperson til GET, Haakon Johansen i styret, svarer: "Det er ikke akseptabelt at Get ikke tar dette alvorlig. Jeg tar kontakt med Get hvor jeg kan snakke med vår hovedkontakt. Jeg kommer tilbake med en oppdatering senere i uken. Hvilke andre enheter klager på signalet?" SISTE: GET var på besøk i vårt område i dag, 24.11. Feil ble funnet i flere eksterne tilkoblingsbokser. Dette vil bli rettet opp i dag og i morgen. Hva betyr oppgradering? Når det gjelder nye garasjer så ser jeg at våre i Anne Margrete Knudsens gt. ikke skal gjøres noe med. Hvis jeg skal stemme ja for nye garasjer så må i alle fall våre oppjusteres med ny garasjeport (nåværende er skeiv og skranglete) samt oppgradering av skillevegger (har hull og er ikke brannsikre), ellers så blir svaret nei. Foreslår derfor at det presiseres i styrets forslag til vedtak at disse garasjene vil bli oppgradert med nye porter, skillevegger etc. Det er enklere og stemme når man har klarhet i hva som vil bli konsekvensene - ikke sant? (Gro Ramberg Enersen, 23.11.15). I styrets forslag til vedtak heter det at garasjene skal oppgraderes. Hva som legges i "oppgradering" er ikke nærmere presisert. Styrets tanke her er at dette måtte en - i etterkant av evt. positivt vedtak - søke å bli enig med de aktuelle beboere om. Ellers: Det er fritt fram for alle å sette fram endringsforslag, tilleggsforslag etc på ordinære såvel som på ekstraordinære generalforsamlinger. Dine synspunkter tas til orientering. Blir det for trangt? Ser i styrets forslag til vedtak at garasjene skal ha gode inn- og utkjøringsforhold. Det er viktig. Selv har jeg garasje ved Andedammen og synes det der er trangt å komme inn og ut. Økning til 8 meter her, vil hjelpe betraktelig. Men - på rekka ved fotballbanen, foreslås en avstand ned til 7 meter (alternativ 1). Er det nok? (Beboer 22.11.15) I dag er avstanden mellom Andedam-garasjerekkene ca 6,3 meter. Om 7 meter er nok eller ikke, kan den enkelte selv enkelt finne ut: Merk opp 7 meter fra garasjeporten, kjør bilen din inn og ut av garasjen, og se hvordan det går. Det burde holde. Hvordan stemmer jeg? Jeg vil gjerne ha større garasje. Samtidig ønsker jeg å tømme restavfall og matavfall i egen søppelbeholder utafor mitt eget hus. Hvordan skal jeg stemme for å få til det? (Beboer 22.11.15) Du vil da komme i et dilemma. Hva er viktigst for deg - bredere garasjer eller søppeltømming utafor ditt eget hus? Styret har fått mange signaler fra RfD (søppelfirmaet) at de vil kreve at vi legger om søppelordningen dersom vi velger å bygge nye garasjer. De sier samtidig at nåværende løsning - med kjøring av søppelbiler inne på vårt område - aldri ville blitt godkjent om boligene våre ble bygd i dag. Ved å stemme ja , stemmer du også for å avskaffe søppelbeholderne utafor huset ditt. Stemmer du nei stemmer du samtidig for å beholde disse søppelbeholderne inntil videre. For hvor lenge er usikkert. Hva med rehabilitering av nåværende garasjer? På den ekstraordinære generalforsamlingen legges det - i all hovedsak - kun fram forslag om nye garasjer. Hvorfor er ikke rehabilitering av de nåværende garasjer også tatt med som et alternativ? (Beboer 22.11.15) Forrige årsmøte vedtok at en ønsket fremlagt forslag på nye garasjer, ikke rehabilitering av de nåværende. Dette har styret forholdt seg til. Dersom det framlagte forslaget - garasjer, asfaltering mm med en kostnadsramme på 7,5 millioner kroner - faller, kan det være aktuelt å vurdere andre og billigere løsninger. Deriblant rehabilitering av nåværende garasjer. Tohundretusen pr. centimeter? Ble litt overrasket over å høre at de nye garasjene ikke blir 3 meter brede, men derimot kun 2,8 m. For disse 40 cm ekstra i forhold til dagens, foreslår styret igangsatt et prosjekt til nærmere 8 millioner kroner. Eller 200.000 kroner for hver centimeter. Jeg skulle likt å vite hvor mange av andelseierne som egentlig har bruk for disse dyre ekstra centimeter, og hvor mange som har så bred bil at de har problemer med å komme seg inn/ut av nåværende standard borettslag-garasje. Har styret noe oversikt over dette? Jeg trodde trenden i dag gikk mot sykler, ikke biler, mindre og plasseringsvennlige biler framfor større, og restriksjoner på bilbruk. Hvorfor da bruke så mye penger på et nytt og dyrt parkeringsanlegg? (Beboer 22.11.15) Styret har ingen pålitelig oversikt over hvem som har bil, hvem som har så og så mange biler, hvem som har så og så bred bil etc. Mht til bredden, ønsker vi garasjer som er ca 3 meter brede. Vi håper at prosjektet skal koste under 7,5 million kroner. Penger skal også gå til å oppgradere parkeringsplasser og veinett sånn at disse bedre skal tåle både tunge kjøretøy og telehiv. Etter manges mening er investering i nye garasjer en fremtidsrettet investering som vil gjøre at boligen vår stiger i verdi minst like mye som garasjene vil koste. Bør begge garasjene i murbygningen beholdes som de er og leies ut? To utleiegarasjer Jeg har prøvd å forstå forslaget om nye garasjer. Jeg har noen synspunkter, spørsmål og forslag: - Jeg er enig i at en husleieøkning må gjelde for alle, også for de 4 andelseiere som ikke får nye garasjer. Disse har den store fordelen som ingen andre av oss har, nemlig at de også kan parkere utenfor sin garasjeport. Derved får de en eksklusiv ekstra parkeringsplass kun til eget bruk. - Garasjene i murbygningen, ved hus nr 80, mener jeg burde beholdes som to garasjer. Men - begge disse garasjene kunne være til utleiebruk, øremerket for de i borettslaget som har flere biler. Utleie kunne administreres av styret. Inntektene herfra ville styrke borettslagets økonomi med 10-20.000 kroner i året. - Ved en slik løsning vil vi mangle en beboergarasje. Her har arkitekten en utfordring: Å finne plass til denne ekstra garasjen enten på ei garasjerekke ved Andedammen eller på ei garasjerekke ved fotballbanen? Det vil da bli en felles parkeringsplass mindre, men siden kommunen ikke lenger setter krav om sånne parkeringsplasser, om jeg skal tro det dere skriver, burde dette ikke være noe problem. Dette kan bli en vinn-vinn-situasjon. Vi får to ekstra garasjeplasser ved å gi avkall på en parkeringsplass, og tjener samtidig penger. Hva klarer arkitekten å få til? (Beboer 21.11.15) Om vi evt kan få til en ekstra garasje, og samtidig få til god nok utkjørsel fra murgarasjene - dette er kanskje noe arkitekten kan si litt om på onsdag, på generalforsamlingen. Hvorfor så dyrt? Da forslaget om garasjer ble lansert i våres, ble vi forespeilet en prislapp på 100.000 kroner pr. garasje. Altså totalt under 4 millioner kroner. Nå - etter et drøyt halvår - kalkuleres det med det dobbelte. Hva blir kostnadene om nok et halvår? Over 10 millioner? Står vi foran et nytt Mongstad? At vi vedtar noe som bare stiger og stiger i pris og havner i luksusfella med "no point of return"? (Beboer 21.11.15) Første estimat bygde kun på prisoverslag fra en tilbyder og omhandlet kun garasjene, ikke asfaltering av veinett. Vi har nå fått inn ytterligere ett tilbud og har da valgt å oppjustere. Før arbeidet evt. skal ta til, vi det - muligens med ekstern konsulenthjelp - bli utarbeidet grundig anbudsspesifikasjon der vi så langt mulig vil søke å sikre oss mot alle eventualiteter. Dette vil forhåpentligvis bety at sjansen for overskridelser sterkt reduseres. . Mongstad var et nybrottsarbeid, å asfaltere og bygge garasjer ligner til sammenligning mer på "plankekjøring". Allikevel: Blir planlagte overskridelser over 10% vil arbeidet ikke bli satt i gang før vi har hatt ny generalforsamling som så står fritt til å avgjøre garasjeprosjektets videre skjebne. Garasjer og konsekvenser Konsekvenser av ja Et vedtak som går inn for nye garasjer, kan ha følgende konsekvenser: 1. Husleia vil gå opp. Hvor mye er foreløpig usikkert. Det meste av beløpet til nye garasjer må lånes. 2. Husleieøkningen vil gjelde for alle, også for de som evt. ikke får ny/bredere garasje. 3. Antall felles parkeringsplasser på borettslagets område vil bli sterkt redusert. Det kan da bli aktuelt å bestemme - gjennom å endre husreglene - at de få plassene som blir igjen, kun skal brukes av gjester, evt. også kun til korttidsparkering av egen bil. 4. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen kan kreve at vi kun skal ha 2 felles søppelpunkter som betingelse for å tømme vårt søppel. Dersom nye garasjer, er det ikke usannsynlig at de vil nekte å tømme søppel hos oss dersom vi vil fortsetter med egne private søppeldunker utafor hvert hus. 5. Et evt. vedtak om nye garasjer kan ikke iverksettes før bl.a. kommunen har gitt byggetillatelse. Konsekvenser av nei Et vedtak som avviser forslaget om nye garasjer, kan ha følgende konsekvenser: 1. Husleia vil beholdes på samme nivå som i dag. 2. De garasjene som er i dårlig stand må enten rehabiliteres, eller erstattes av nye. 3. Antall parkeringsplasser vil være det samme som i dag. 4. Søppeltømmings-opplegget vil fortsette som i dag - ihvertfall inntil videre. Dersom vedtaket om nye garasjer faller, er det viktig å ha følgende klart: - Våre nåværende garasjer vil ikke vare i evig tid. - Før eller seinere vil derfor spørsmålet om nye garasjer pånytt komme opp. - Ved å si nei nå, kan denne prosessen i beste/verste fall utsettes med 5-10 år. ----------------------------- NOEN KOMMENTARER TIL KONSEKVENSER FOR ET JA: 1. Husleia vil naturligvis måtte øke noe, men dette er en økonomisk investering hvor utbyttet blir økt verdi både for borettslaget og den enkelte og vil kunne realiseres når det måtte passe andelseieren. 2. Hvis det blir aktuelt at ikke alle garasjer fornyes, kan det vel IKKE BLI ØKNING av husleia for de som ikke får ny garasje? Hva er det i som begrunner dette? Dette blir i så fall bare et regnestykke og det må vel styret og evt NBBL/banken kunne klare i 2015? 3. Det blir heller ikke behov for så mange parkeringsplasser da det blir mye lettere for samtlige å benytte garasjen. 4. Jeg antar at avtalen mellom kommunen og renovasjonsselskapet regulerer hvilke plikter som inngår. Det ville forundre meg meget hvis selskapet kan nekte å hente søppel hos innbyggerne? Dette vil løse seg naturligvis. NOEN KOMMENTARER TIL KONSEKVENSER FOR ET NEI: 1. Ved et nei vil det naturligvis ikke få konsekvenser for husleia i første omgang, men på sikt vil den øke, kanskje enda mer enn i dag. 2. De dårligst garasjene må allikevel rehabiliteres, og det er grunn til å anta at dette vil bli mye dyrere enn å se hele garasjesaken under ett. 3. Det er også usikkert hvilke konsekvenser dette får for parkeringsplassene. 4. Søppeltømmingen vil uansett løse seg. Garasjesaken må løses før eller siden, og jo lenger tid det går dess dyrere vil det bli. Jeg/vi er kommet i en alder som nok gjør det tvilsomt om vi vil nyte godt av ny garasje, men det forhindrer jo ikke at vi ser hvor elendig enkelte garasjer er, og at det ikke tar seg noe særlig ut i dette attraktive bo-området Jeg vil derfor sterkt anbefale å stemme for nye garasjer. (Jan Erik Reffhaug, nr.110, 16.11.15) I borettslag er det et prinsipp at vedlikehold, utgifter til bygningsmessige endringer etc deles solidarisk mellom andelseierne. Et klassisk eksempel er f.eks. ei boligblokk som velger å installere heis. Selv de som bor i 1. etasje må akseptere husleieøkning som følge av denne heis-investeringen, selv om de naturlig nok ikke har behov for å bruke den. En måte å unngå husleieøkning for de som ikke får ny garasje, er - som Reffhaug tidligere har vært inne på - å danne garasjelag. Garasjene vil da måtte skilles fra den øvrige boligmasse, og det vil bli garasjelaget - ikke selve borettslaget - som står for oppføring av nye garasjer. De som er medlem av garasjelaget bærer selv utgiftene til oppføring, vedlikehold etc av disse garasjene. Egenandel for garasjene Ser at det er forslag om at alle skal betale for nye garasjer, uansett om de får ny garasje eller ikke. Jeg synes ikke det er rettferdig. Dessuten vil det gjøre det vanskeligere å få vedtatt forslag om nye garasjer. Om det f.eks. blir husleieøkning på 1000 kroner, som noen har forespeilet, vil de som da ikke får ny garasje skjønne logikken? Og stemme for at også de skal betale en tusenlapp mer i måneden - uten å få noe som helst glede av disse pengene? Kanskje styret bør vurdere en løsning som sier at de som får ny garasje betaler en egenandel for denne garasjen? Om f.eks. nye garasjer vil koste oss 5 millioner kroner, og det er 32 beboere som får nye garasjer: Hvorfor da ikke kreve at hver av disse 32 beboerne betaler f.eks. 50.000 kroner i egenandel? Mens de som ikke får nye garasjer slipper å betale denne egenandelen. Da reduseres lånebeløpet med 1/3, og en evt. husleieøkning kan reduseres tilsvarende. Dermed slipper de som ikke får nye garasjer litt billigere unna, og når det er tid for å fornye deres garasjer, må selvsagt de betale den samme egenandelen, mens vi andre slipper. (Beboer 14.11.15) Forslaget er interessant, men er det gjennomførbart? Har folk f.eks. 50.000 kroner som de er rede til å betale i egenandel for ny garasje? Ellers kan nevnes at f.eks. de 4 andelseiere som har garasjer mot A M Knudsens gate, fikk nytt tak på disse garasjene i 2013. Disse takene kostet 100.000 kroner og ble betalt av oss alle - via borettslagets bankkonto - ikke bare av de som bruker garasjene. Forbud mot beboer-parkering? Styreleder sendte ut følgende epost-melding til andelseierne 9.11.15: "Kommunen skal legge om avløpsrør nedenfor Andedammen-garasjene. Arbeidet har begynt i dag, og er beregnet til å ta ca fire uker. Gravingen begynner ved kumlokket rett bak sperringen i forkant av bildet, følger den oransje streken, så forbi lysmasten, inn på vår parkeringsplass og så inn på området ved hus 114. Bak hekken her, ved Fagerlibakken, er det et nytt kumlokk. Her vil gravingen stoppe. Vanlig gravetempo er visstnok ca 4-5 meter om dagen, dvs. at alle parkerte bilder som sees på bildet - både i gata og på parkeringsplassen vår - må fjernes enten fra og med i morgen eller i løpet av få dager. Siden dette - midlertidig - vil redusere borettslagets parkeringsplasser, blir det viktig at de få parkeringsplasser vi nå har igjen KUN BRUKES AV GJESTER. Dvs at parkeringsplassene ved garasjene nærmest Idrettsplassen og A.M. Knudsens gate KUN brukes av gjester - ikke av andelseiere. Altså: Parker egen/egne biler enten i garasjen din, eller bruk f.eks. den delen av 1. Strøm Terrasse som er nærmere Danvik skole, evt. bruk deler av A. M. Knudsens gate." En av andelseierne takket for informasjonen, men hadde noen kommentarer: "Men hvordan dere kan påstå at parkeringsplassene skal kun brukes av gjester forstår ikke jeg. Da går du imot husordensreglene. Har ikke noen betydning for min del, men har vært i noen slike diskusjoner tidligere og mener at hvis det er slik at parkeringsplassene først og fremst er for besøkende bør dette i så fall gjøres om i husordensreglene. Skjønner heller ikke hvorfor besøkende skal ha fortrinn fremfor fastboende." Vi svarte: Situasjonen med over halvering av antall parkeringsplasser, er nå ekstraordinær og tidsbegrenset, men blir høyst sannsynsynlig permanent dersom vi velger å bygge bredere garasjer. Dette vil kreve at husreglenes bestemmelser vedr. borettslagets parkeringsplasser, må vurderes pånytt. I det aktuelle tilfelle foreslår jeg at du ser på det jeg skrev om parkeringsplassene i den nettopp utsendte epost, som en sterk henstilling om at de få parkeringsplasser vi har, prioriteres til gjester. Beboers tilsvar: Jeg vil bare poengtere at det blir feil å si noe som er i strid med husordensreglene så lenge de er som de er. Beboere har like stor rett til å parkere som gjester pr i dag. Ønsker ikke å lage noen greie ut av dette, men neste gang du informerer hadde jeg satt pris på at du forholdt deg til husordensreglene. Da foreslår jeg at vi legger denne ballen død. Keep up the good work! (Beboer 10.11.15) Garasjenes tekniske tilstand Er det lagd en samlet rapport med over tilstanden for hver enkelt garasje? En slik rapport er nødvendig for å kunne vurdere reparasjons/vedlikeholdskostnadene til sammenligning med prisen på ny-bygging. (Beboer 6.11.15) Vi har forelagt spørsmålet for Teknisk Utvalg. Et av utvalgsmedlemmene mener at en slik garasje-rapport ikke er aktuell på nåværende tidspunkt. Om det derimot blir vedtatt ikke å bygge nye garasjer, vil det være nødvendig å sjekke nærmere de enkelte garasjer og finne ut hva som må til for å sette de i best mulig stand. Feilparkering Jeg ergrer meg over folk som ikke kan parkere skikkelig. Stikk i strid med husreglene parkerer noen fast på borettslagets gjesteparkeringsplasser. Noen parkerer også utenfor avmerkede plasser, eller hindrer ferdsel på borettslagets veier. Jeg synes folk som feilparkerer bør bøtelegges, og at boten betales inn til borettslaget. (Beboer 31.10.15) Takk for synspunkter. Dersom vi vedtar å bygge nye, breiere garasjer, vil problemet løse seg selv: Da vil det bli så få parkeringsplasser at disse få plassene kun kan brukes av gjester. Beboere med flere biler må da enten parkere i gata, eller leie f.eks. garasjeplass hos beboere som ikke har bil. Bøtelegging kan absolutt være et alternativ om ikke noe annet hjelper, men sånt bør evt. vedtas av Generalforsamlingen. Ingen feier Jeg fikk melding om feiing og ventet på feier'n i dag, 29.10, men ingen dukket opp. Greit nok det, jeg fyrer allikevel bare noen få ganger i året og skjønte derfor ikke vitsen med denne feier-meldinga. (Beboer 29.10.15) Borettslaget har tidligere meldt fra til brannvesenet at våre boliger bare skal ha feiing annethvert år. Vi hadde feiing i 2014, neste blir følgelig i 2016. Allikevel: Brannvesenet ga melding om feiing i våres. Den fikk vi trukket tilbake. De ga også melding om feiing nå i oktober, den har vi også fått trukket tilbake. At melding allikevel ble sendt ut, må skyldes rot i brannvesenets varslingssystemer. Rent personlig mener jeg at feieavgiften bør betales av den enkelte, og ikke være en del av husleia. De som ikke fyrer, eller fyrer lite, kan da betale feiing bare hvert 4. år, mens de som fyrer mere og har hyppigere feiefrekvens betaler mere. Ved å måtte direkte-betale selv, vil dette også bedre kunne skjerpe beboers årvåkenhet når det kommer "falske" feiermeldinger fra brannvesenet. Vi har ingen garanti for årvåkne styrer. Vann og atter vann Styret må skjerpe seg. Fortsatt renner det vann i gata. Meldinger sendes ut, vannet skrus av, men ingenting hjelper. Snart kommer kulda, da får vi den skøytebanen! Nå må dere gjøre noe effektivt for å få stoppet denne lekkasjen. (Beboer 29.10.15) Vi har fått mange motstridende løsningsforslag når det gjelder denne vannlekkasjen, bl.a. at vi måtte ta tiden til hjelp. Hittil har fagekspertise - også fra kommune og vannverk - befart området gjentagne ganger-. Vi har også bedt Teknisk Utvalg om bistand. Vann er også skrudd av - uten at det ble mindre lekkasje av den grunn. Imidlertid: Førstkommende mandag kommer firma "Lekkasjesøkeren" pånytt. Vi har nemlig funnet ut at vannet antageligvis stammer fra et rør som går inn i kjelleren til den gamle fabrikkbygningen og som fortsatt er vannførende. Vannet er skrudd av med en kran, men like før vannet når fram til krana er det en lekkasje. Denne vannledningen er en "arv" fra den gamle eddikfabrikken, og det finnes ikke - ifølge vannverket - kart over hvor dette vannet er koblet til. Forhåpentligvis vil Lekkasjesøkeren finne ut dette på mandag, sånn at vi kan koble vannet fra selve kilden og dermed stoppe lekkasjen. Søppel og glattis På vinteren er det ofte veldig glatt på borettslagets veier. Jeg er glad jeg slipper å gå langt med søppel. Å ha felles søppelplass vil for meg være et tilbakeskritt. Hvem er ansvarlig om jeg sklir på isen og brekker armer og bein? (Beboer 20.10.15) Borettslaget har strøsand, så her må det evt. være den enkeltes ansvar å strø mens vi venter på firmaet som har måke- og strøoppgaver i borettslaget. Når det gjelder felles søppelplasser, så kan RfD (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen) stille krav til hvordan vi organiserer vår søppeltømming. Om vi velger et nytt garasjeanlegg, er et krav om 1-2 felles søppelpunkter meget sannsynlig. Om garasjene forblir som i dag, vil et sånt krav neppe komme - i hvert fall ikke i de nærmeste årene. Lekkasje og brannmur I forbindelse med lekkasjen ved stien: Mulig dere allerede har forhørt dere, men jeg tenker at vi kan spørre andre borettslag om de har hatt tilsvarende mysterium? Fortrinnsvis de borettslag som er bygget i samme tidsrom som vårt, men også andre. Så et spørsmål om brann: Mulig det ligger svar på nettsiden, men jeg kunne ikke finne det: Har vi brannmur mellom enhetene i hver rekke - fra grunnmur og helt opp til taket? Hvis vi ikke har det; bør vi slutte med å grille på terrassene våre? (Beboer 19.9.15) Takk for tips. Siden fagfolk mener lekkasjen ikke har forbindelse med våre boliger, er det nærliggende å tro at den har med forholdene i grunnen å gjøre. Bl.a. har vi oppdaget en lekkasje i 2. Strøm terrasse, like ved krysset ved Skolegata, som vi har rapportert til kommunen. Kanskje vannet hos oss kommer derfra? Den eneste brannmur fra grunnmur til tak som vi kjenner til, er på hus 64 - på den siden som vender mot hus 66. Når det gjelder grilling: Hvordan er været? Er det vindstille eller blåser det? Hvordan grill brukes: Kull, gass eller elektrisk. Kullgrill på balkong i sterk vind er brannfarlig! Overtar gjerne smal garasje Å rive de 4 garasjene mot Anne Marie Knutsens gate og de to murgarasjene, høres lite overveid ut. Disse garasjene er jo i sin skjønneste orden. Den eneste feilen ved de, er at de ikke er bredere enn hva som er normalt i de fleste borettslag. Men det gir da ingen grunn til riving, med derav enda større kostnader. Jeg er i mot nye garasjer nå fordi våre garasjer fint kan holde noen år til. Kanskje er jeg for om 5 år. Uansett hva som skjer på den ekstraordinære generalforsamlinga i november, håper jeg i hvert fall at disse 6 garasjene beholdes. Om noen av de som i dag har disse garasjene i stedet vil ha bredere garasjer, javel. Det er sikkert flere beboere enn meg som da gjerne vil bytte og er villig til å overta en av disse "smale" garasjene - selvsagt mot å slippe den store husleieøkninga som nye garasjer vil medføre. (Beboer 26.10.15) Dine synspunkter er notert. Å rive disse garasjene er foreløpig ikke foreslått, men det er forslag om å omdisponere murgarasjene til f.eks. sykkelhotell/lager, og uansett beholde selve garasjebygningen til de fire andre garasjene. Men kanskje oppgradere sånn at det i stedet for 4 garasjer der, bare blir 3. Hvor mye vil husleia gå opp? Før styret legger fram altfor omfattende planer for garasjer og asfaltering osv, er det viktig å få tall på bordet. Hva er vitsen til å bruke kanskje hundretusener av kroner på planlegging dersom alt ender opp som et luftslott? Husk at eventuelle vedtak om nye garasjer krever 2/3 flertall. Hvor mye er hver enkelt andelseier villig til å akseptere i husleieøkning for nye garasjer og utendørs rehabilitering? Og hvis breiere garasjer går på bekostning av antall gjesteparkeringsplasser, hva da? Selv synes jeg det er for drøyt om f.eks. husleia går opp med en tusenlapp og min garasje blir bare litt breiere enn før. Da stemmer jeg imot. Hva gjør dere andre? (Beboer 1.9.15) Kostnader er viktig, forhåpentligvis blir alt lagt fram oversiktlig og greit på den ekstraordinære generalforsamlingen nå i høst. Ellers kan opplyses at styret har engasjert arkitektfirmaet DRMA til å komme med ulike forslag som skal legges fram på generalforsamlingen. Arkitektfirmaet skal ha ca. 60.000 kroner for denne jobben. Takk for beboerfesten! Vil bare rette en takk til de som tok initiativ til - og de som var med på - beboerfesten i slutten av august. Hyggelig og uformelt, og en fin måte å bli kjent med andre beboere på. Håper dette også vil fortsette i årene som kommer. (Beboer 29.8.15) Tiltredes! Frittstående garasjelag Jeg har forstått det slik at det er noen få garasjer som er noenlunde i orden og kanskje ikke trenger fornyelse eller oppdatering. En mulig løsning er kanskje å plukke ut de dårligste og evt danne et frittstående garasjelag som da vil stå for hele ansvaret og kostnadene ved å rehabilitere eller bygge nytt. Det er flere borettslag som har denne ordningen, og det kan kanskje være noe å vurdere? (Jan Erik Reffhaug, 1.7.15) Om jeg skjønner innlegget rett: Bare de som vil ha nye garasjer blir med i et nyoppretta garasjelag, og betaler da det som nye garasjer vil koste. De som er fornøyd med de nåværende garasjer, får ingen ekstra kostnader. Er usikker på åssen det vil fungere når det ikke omfatter alle. Ifall innsender er oppdatert med erfaringer fra andre borettslag, ville dette vært fint å få fram? Garasjer i kjelleren? Er det mulig at kjelleren kan brukes til garasjeplasser? F.eks. 10 stk? Så ville vi fått bedre plass til resten av garasjeplassene? Bare et forslag. (Ingeborg Vik, 108, 23.6.15) Varamedlem Jan Erik Reffhaug har følgende kommentarer til dette forslaget: "Jeg synes Ingeborgs forslag er vel verdt å vurdere. Det er vel ingen bygninger i borettslaget som er så godt isolert som kjelleren, både over og ved sidene. Støy kan vel heller ikke være noe problem, sannsynligvis er det mindre enn trafikken i 1. Strøm og toget. Det burde være mulig å få kompetente fagfolk til å vurdere dette, og herved er oppfordringen overlatt gruppa som jobber med dette. " Trenger vi så mange gjesteparkeringer? Hvorfor alt prat om så og så mange gjesteparkeringsplasser? Vi har jo mange ledige parkeringsplasser i nærliggende gater, her er det tomt på kvelder og helger når det er mest aktuelt å ha gjester. Hvorfor trenger vi da så mange egne ekstra parkeringsplasser i tillegg? Noen av disse plassene kan vel i stedet brukes til breiere garasjer? Med "individet i sentrum", er det vel våre interesser som skal ivaretas. Om styret da tar dette med gjesteparkering opp med kommunen, burde vi få lov til å redusere, f.eks. til halvparten. Har også skjønt det sånn at mange i dag må parkere på gjesteparkeringsplassen fordi egen garasje er for trang. Med breiere garasje vil jo dette problemet løses. Dermed blir det mindre behov for egne gjesteparkeringsplasser. (Beboer 14.7.15) Kommunen har utarbeidet egne parkeringsvedtekter. Se her. Ifølge disse skal vårt borettslag ha 3 egne parkeringsplasser pr. husstand om vi antar at vår bolig har 4 rom eller mer, eller 2 egne parkeringsplasser om vår bolig har 3 rom. I dag har borettslaget 11-12 egne parkeringsplasser i tillegg til garasjeplassene, dvs ca 1,3 parkeringsplasser pr bolig. Tidligere har kommuneadministrasjonen opplyst til oss at de er negative til reduksjon av antall parkeringsplasser. Men, kanskje noen beboere har kontakter innenfor kommunens ledelse? Vil vi da få unntak fra vedtektene? Hvem tar en prat med ordføreren? Klipping av skråning Gresset bare vokser og vokser i skråningen over kjelleren. Hvorfor ble det ikke klippet i juni som opplyst i informasjonsskrivet? For å spare penger? (Beboer 11.7.15) Borettslaget har sesong-avtale med NBBO/Vaktmesterservice om gressklipping. Avtalen var bl.a. at gresset i skråningen skulle kuttes i juni og august. Da ingenting ble gjort i juni kontaktet vi Vaktmesterservice gjentatte ganger. Endelig, i dag mandag 13. juli ble gresset tatt. Dette har ingenting med sparing å gjøre, snarere med grunner som vi ikke har kjennskap til. Gebyr for andre? Ser av styremøtereferatet for april at 9 beboere somlet med avlesning av vannmåler. Som følge av dette fikk borettslaget gebyr på ca 600 kroner. Og så leser jeg: .. som belastes borettslaget. Dette må jo være feil. Hvorfor skal jeg betale gebyr fordi naboen er glemsk? (Beboer 3.7.15) Dette ble tatt opp på styremøte i januar, sak 86 (2014/15). Fra referatet: "Borettslaget får i dag gebyr dersom beboer for eksempel ikke lese av vannmåler, eller dersom feier kommer til stengt dør. Dersom beboer ønsker brannsikringskontroll og ikke er hjemme, må også borettslaget betale til tross for at kontroll da ikke foretas. Altså: Borettslaget må dekke utgifter som påløper fordi beboer ikke innfrir avtaler. Er dette rimelig? Burde ikke beboer selv betale slike kostnader? Eller er det for tidkrevende for borettslaget å kreve inn disse pengene? Dersom innkrevingen overlates til boligbyggelaget, vil de ta seg ekstrabetalt. Vinninga kan dermed fort gå over i spinninga. Hvor stort er problemet? Vedtak: Utsettes til vi har mere faktamateriale." I mangel av vedtak er det selvsagt ingenting i veien for at de som har påført borettslaget sånt vannavlesnings-gebyr, selv betaler inn det aktuelle beløp, kr 64, til borettslagets bank-konto: 2200 07 61846. Merk da innbetalingen med ditt husnummer. Hva veit Teknisk Utvalg om våre garasjer? Jeg fikk dessverre ikke vært tilstede da Teknisk Utvalg la fram sin vedlikeholdsplan på beboermøtet etter siste generalforsamling. Ble det presentert nye og viktige ting om garasjene som ikke står i planen? Når jeg 19.6 skrev at vi burde finne ut nåværende garasjers "helsetilstand" før vi vedtar noe som helst om riving, er det fordi jeg ikke vet hvilken bakgrunn Teknisk Utvalg har for påstanden om at "Garasjene er i en slik tilstand (skjev konstruksjon) at det ikke kan anbefales å legge nytt tak og skifte porter." Greit at noen garasjer er skjeve, men har Teknisk Utvalg vurdert å rette opp aktuelle garasjer? Og funnet ut hvor mye dette vil koste? Da Byggtek lagde sin vedlikeholdsrapport i 2012, nevnte de at nåværende garasjer kunne rettes opp. Så mye forverringer har vel ikke skjedd på knappe 3 år? Hvorfor har ikke Teknisk Utvalg sett dette som en mulighet? Sa utvalget noe om dette på beboermøtet? Nye garasjer vil koste millioner, og det er høyst tvilsomt om de nye garasjene kan bygges noe bredere enn dagens. Det vil jo bety enda færre parkeringsplasser. Synes Teknisk Utvalg også må vurdere alternativer til riving, og høre med folk utenfra dersom de selv ikke har nok kunnskaper. (Beboer 29.6.15) Vi har bedt Teknisk Utvalg kommentere ovennevnte. Kristi Nyblin, utvalgets leder, svarer på vegne av seg selv: "Ved oppjekking/oppretting av hele garasjerekker vil festemidlene (skruer, spiker etc) løsne og alt må dermed gås over og festes på nytt. En av årsakene til at garasjene er skjeve er dårlig fundamentering, og etter et forsøk på oppretting vil sannsynligvis garasjene sette seg på nytt, og arbeidet med oppretting vil dermed være bortkastet. Å fundamentere på nytt under eksisterende garasjer vil være nær sagt umulig?? Utglidd mur (bakvegg i garasjene) vil være vanskelig å rette opp, det må graves opp i bakkant, kanskje støpes under, utskifting av masser under og bak muren mm. Mur og trekonstruksjon har allerede glidd fra hverandre flere steder. Når det gjelder størrelse på garasjer og krav om antall p-plasser må styret kontakte kommunen. Generalforsamlingen vedtok at nye garasjer skal utredes, spørsmål vedr garasjer bør kanskje gå til gruppen som skal jobbe med utredningen?" Garasjer - investering, ikke bare kostnad! Etter å ha lest om de to borettslagene som har fått nye garasjer, stiger optimismen også for vår del. Det må være i alle beboeres interesse å ta vare på borettslagets eiendom og utføre vedlikehold og modernisering iht tidens krav. Ikke bare for oss som bor der i dag, men også for de som måtte komme etter oss. I området er det store planer for nybygging og utvikling og da må vi også følge med slik at vårt område fortsetter å være attraktivt for byens befolkning. Det må være mulig for fagfolk å utvikle dette slik at våre mål kan oppfylles. Vi vet at TTT ting tar tid, men jeg håper styret og utvalget som jobber med dette gjør alt for å komme i mål. Så håper jeg også at de få som måtte ha motforestillinger presenterer disse på en ordentlig måte, slik at prosessen kan gå sin gang uten at det setter ”vondt blod” blant naboer. Det er klart at dette også vil koste noe, men som kjent får man ikke noe for ingenting og dette må sees på som investering og ikke bare en kostnad. (Jan Erik Reffhaug, nr.110, 28.6.15) Borettslagene det siktes til, kan leses om her. Hvorfor nye garasjer? Jeg har bodd i Danvik borettslag lenger enn de fleste. Jeg skjønner ikke vitsen med vedtaket om garasjer som ble fattet på årsmøtet. Vi trenger ingen nye garasjer. Det vi kan trenge er å fikse litt på, rehabilitere, noen av de garasjer som vi allerede har. Jeg har merket meg at de som står bak garasjeforslaget, i hovedsak er folk som nylig har flyttet inn i borettslaget. Og jeg har skjønt det sånn at garasjene er for små for bilene deres. Er dette riktig? Da spør jeg: Hvorfor flyttet dere da inn i Danvik borettslag? Dere visste vel hvor brede garasjene var her før dere flyttet inn? Om de er for smale, hvorfor kan dere da ikke i stedet kjøpe en mindre bil, eller parkere på gata? Eventuelt flytte til en enebolig der dere er frie til å bygge så brede garasjer som dere bare ønsker? I stedet for at borettslaget nå skal bruke massevis av penger på konsulenter og utredninger, bruk de heller praktisk, på fagfolk. Styret bør finne ut hva det vil koste å fikse opp de garasjene som er i dårlig stand, og å gå for det. Og så kan det lages et vedlikeholdsprogram for garasjene, sånn at f.eks. alle er rehabiliterte innen en tre-års periode. Forøvrig: Den garasjebredden vi har hos oss, 2, 5 meter, er den samme som i andre borettslag her i byen. Andre steder er borettshavere ikke så heldige å ha garasje. Noen har knapt biloppstillingsplass, noen har bare carport. Mange av de som har bilen i parkeringshus forbanner seg over enda trangere forhold enn de vi har i vårt garasjeanlegg. Vi har ingen grunn til å klage! Ta til vettet! (Beboer 19.6.15) Ovennevnte meningsytring besvarers av Haakon Johansen, som sitter i styret og som er en av de som tok initiativ til det vedtatte garasjeforslaget. Han skriver: Vi setter pris på at alle deler sine tanker og er engasjerte i Danvik Borettslag. Det er bra med en bred diskusjon slik at hver og en kan stemme på det de tror er riktig. Det er jo flertallet som beslutter. Det var 22 av 28 stemmer som ønsket at styret utreder mulige løsninger. Vedtaket var: "Styret får i oppdrag å utvikle flere løsningsforslag, med kostnadsrammer, som skal fremlegges ved en ekstraordinær generalforsamling innen høsten 2015. Styret må tenke helhetlig og utvikle alternativer som inkorporerer viktige hensyn, for eksempel plassering av søppelkasser, asfaltering av fellesområder og biloppstillingsplasser." Mer informasjon er tilgjengelig her: www.danvikbl.no/25.htm. Teknisk utvalg har laget et forslag til vedlikeholdsplan og konklusjonen fra utvalget er at garasjene er i dårlig teknisk stand . Det er derfor uhensiktsmessig å bruke midler på vesentlig vedlikehold. Se følgende link for å lese vedlikeholdsplan: www.danvikbl.no/TUvedlikeholdsplan2015.pdf Julebord og nøktern pengebruk Jeg ser i årsmøtepapirene, regnskapsnote 10 på side 13, at styret har brukt 2.200 kroner på julebord. Samtidig prøver styret, på hjemmesidene om bonytt, å finne ut hva som kan spares av utgifter. Jeg foreslår at julebordet kuttes - jeg synes sånt er misbruk av andelseiernes penger. (Beboer 13.3.15) Det er riktig at styret brukte 2.200 kroner på julebord. Om du har lest styrereferatet for desember (se her), vil du imidlertid finne ut at disse pengene inngår i styrehonoraret. Dvs at vi reduserer det foreslåtte styrehonoraret med tilsvarende beløp som julebordet koster sånn at vi får utbetalt 2.200 kr mindre. Dessverre kan dette tydeligvis misforstås. Ellers synes vi julebord for tillitsvalgte er en bra ting, men finner det selvsagt naturlig at utgiftene her ikke ekstrabelastes andelseierne. Ved seinere anledninger bør dette rent regnskapsteknisk komme klarere fram. Er det plass til bredere garasjer og flere parkeringsplasser? Det etterlyses synspunkter på nye garasjer. Jeg har noen: 1. Mange ønsker bredere garasjer enn de nåværende . Hvordan skal vi få plass til det? 2. Noen ønsker sykkelhotell. Hvor kan det plasseres? 3. Noen ønsker flere biloppstillingsplasser. Hvor? Muligens mangler jeg kreativitet, men kan noen fortelle meg hvordan få til alt dette? Riktignok ser jeg på denne arkitekt-tegningen at en ønsker å ta vekk skråningene ved eddikfabrikken og lage parkeringsplasser der, men det er vel for risikabelt? Kanskje alt kan rase ut? Jeg ser for meg disse løsninger om målene over skal nås: Enten bygge parkeringshus, eller bruke hele/deler av kjelleren, eller ta i bruk idrettsplassen. (Beboer 18.1.15) Idrettsplassen tilhører Danvik skole, de vil neppe gi den fra seg. Parkeringshus - hvordan vil det passe inn i en småhusbebyggelse? Kjelleren - tror bygningsmessige endringer her vil bli for krevende. Garasjer som lages i dag er vanligvis bredere enn våre, ca. 3 meter eller mer, mot dagens som har en bredde på ca. 2,5 meter. 37 garasjer betyr da at vi i hvert fall trenger nesten 20 meter garasjelengde ekstra. Eller 8 færre parkeringsplasser. Når både sykkelhotell og flere biloppstillingsplasser ønskes i tillegg, blir det helt klart utfordrende å finne en god løsning. Flere idéer - foruten det allerede foreliggende arkitektforslag? Se her. Ikke revisjon? Ser av styrereferatet for desember at revisjon ble tatt opp. På meg virker det som om styreleder lurte på om revisjon var nødvendig. Jeg trodde revisjon var viktig, ikke minst for å avdekke uvettig bruk av borettslagets penger? (Beboer 4.1.15) Det er riktig at styreleder har vært opptatt av om revisjon er nødvendig. Grunnen er følgende: Dagens revisjon er stort sett en formalitet. Det blir kun tatt stikkprøver, og om NBBO sine summeringer stemmer, regner revisor med at alt er OK. Revisor tar det for gitt at regnskapsføringa - som altså er boligbyggelagets ansvar - er gjort skikkelig, og at bevilgningene ligger innenfor gitte rammer. I dag kan eksempelvis en styreleder som måtte ønske å bruke penger på egne "prosjekter", med letthet gjøre dette uten at noen reagerer. I årene 2012 og 2013 oppdaget jeg følgende: - Det ble brukt ca. 17.000 kroner på Osloadvokaten Henning Hoel, uten at det var vedtatt av noe styre. Det var ikke satt av midler til slike utgifter, og svarene på de spørsmål som en ønsket besvart lå klart innenfor forretningsførers kompetanseområde. - Byggtek hadde ansvar for at utgifter på 30.000 kroner ble betalt dobbelt opp over borettslagets budsjett. Styreleder gjennomgikk utbetalingene, og oppdaget feilen. NBBO hadde tidligere godkjent utbetalingene, og revisjonsfirmaet fant intet mistenkelig. Spørsmål: Gir revisjonen oss falsk trygghet? Hvorfor skal vi i så fall bruke pengene våre på falsk trygghet? Holder det ikke da med at vi bruker NBBO som regnskapsfører? Det kan ellers opplyses at borettslag - i motsetning til mindre aksjeselskaper - er pliktig til å ha revisjon. Vår avtale med revisjonsfirmaet BDO er derfor fornyet, samtidig som vi har tatt ovennevnte eksempler opp med dem. Om det hindrer evt. gjentagelse, vil tid og årvåkenhet vise. Maur i boligen Har tidligere nevnt for dere at vi har problemer med maur på vaskerom og noe på kjøkken. De siste ukene er imidlertid problemet blitt vesentlig forverret på kjøkkenet. Vi har ikke lykkes å lokalisere hvor de kommer fra men vi finner nå maur overalt på kjøkkenet. De midlene vi benytter har ikke klart å fjerne de. Er dette et problem ellers i borettslaget og noe dere eventuelt ønsker å ta tak i? (Beboer 29.12.14) På den nylig avholdte spørreundersøkelsen svarte 9 beboere at de av og til har maurproblem på bad og i andre rom. Problemet finnes i alle husrekker. Men - det er også beboere som har hatt problemet tidligere, men som nå har maurfri bolig. Å utrydde "egne" maur er den enkelte beboers ansvar (jfr vedtektene), men vi ønsker selvsagt å bistå sånn at problemet kan løses. I første omgang med informasjon. Så, til dere som har blitt kvitt maurproblemet: Kan dere gi noen gode råd til de som fortsatt sliter? SISTE: Fra en beboer som hadde mye maurproblem før, men som nå i hovedsak er kvitt krypet, har vi fått følgende råd: Jeg gikk på Felleskjøpet på Holmen, der hadde de et maurpulver som jeg strødde rundt hele huset og tett inn til grunnmuren. Der det virket som mauren kom inn, strødde jeg på ekstra mye. Etter denne aksjonen ble jeg kvitt alle maurene. Nå, mange år etter, ser jeg sporadisk en eller annen maur på baderommet, men synes ikke det er problematisk. Datatilsynet Til styret Aller først: Jeg forstår at skjemaet er sendt ut med Borettslagets felles økonomi i tankene. Men jeg reagerte på spørsmål som jeg synes gikk langt ut over det styret har rett til å spørre om. Derfor fikk dere en kortversjon av meg i egen e-post. Dere kunne sendt ut en oppfordring om å følge disse punktene – kanskje laget en sjekkliste der hver enkelt kunne krysse av for seg selv – men jeg kan ikke se at dere har behov for å vite så detaljerte ting om hver enkelt husstand. Har dere behov for å vite hvem som glemmer kokeplater f.eks.? Eller hvor ofte hver enkelt renser sluket? Eller OM de skrur av vannet når de er borte to dager? Svarer folk dessuten ærlig på slikt? Hvis dette var for statistikkformål, burde man hatt anonyme skjemaer. Jeg ringte til Datatilsynet og fikk beskjed på telefonen om at det er skjedd flere formelle feil her. 1 Det skulle ha vært innhentet INFORMERT SAMTYKKE på forhånd fra beboerne for et slikt skjema. 2. Vi skal ha beskjed hva dette skal brukes til utover bare generelt HMS. 3. Vi skal få vite hvorfor styret trenger så spesifikke opplysninger utover det de selv har ansvar for. Hva skal det brukes til å vite hvem som bruker skjøteledninger f.eks. ? Eller hvor ofte vi renser lofilteret vårt? Om og og hvor lenge vi er borte, er vel også en privatsak? 4. Vi skal få beskjed om hvordan disse opplysningene oppbevares. Hva er rutinene? Når skal de slettes? Blir de lagret et sted til evig tid? Noen av disse opplysningene er ganske sensitive. 5. Og ikke minst - det skal opplyses at det er frivillig å gi denne informasjonen. Jeg sendte også en skriftlig forespørsel og fikk svaret under her. Jeg er klar over at det mange måter å tolke lover på, men det er viktig å gjøre alle oppmerksom på at de ikke er forpliktet til å besvare dette skjemaet. Mvh Dorthe Erichsen (1.12.14) PS HVIS DENNE LEGGES UT PÅ NETTET, SKAL DEN LEGGES UT I SIN HELHET OG IKKE I FORKORTET OG ANONYMISERT FORM. (Datatilsynets skriftlige svar til DE:) Hei. Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere i saken din, men gi deg råd og veiledning. Det er vanskelig å vurdere hvorvidt dette er lovlig ut fra de opplysninger som fremkommer av din e-post og spørreundersøkelsen. Det jeg imidlertid kan si er at du har rett til å få mer informasjon enn det som fremgår av denne spørreundersøkelsen. Samt at styret må ha et behandlingsgrunnlag for å kunne behandle personopplysninger. I informasjonsplikten ligger en plikt til å gi informasjon om hva som er formålet med innsamlingen. At informasjonen skal benyttes til "styrets eget bruk" er ikke tilstrekkelig i så måte. Videre har du i utgangspunktet rett til å søke om innsyn i de opplysninger som styret behandler om deg, og hvilke sikkerhetstiltak virksomheten har rundt bruken av personopplysningene dine. Behandlingsgrunnlag reguleres i personopplysningsloven § 8, se link: http://lovdata.no/pro/NL/lov/2000-04-14-31/§8. Informasjonsplikten reguleres i personopplysningsloven § 19, se link til loven her: http://lovdata.no/pro/NL/lov/2000-04-14-31/§19. Innsynsretten reguleres i personopplysningsloven § 18, se link: http://lovdata.no/pro/NL/lov/2000-04-14-31/§18 Se også vår nettside om innsynsrett og informasjonsplikt: http://www.datatilsynet.no/personvern/innsynsrett/ I første omgang anbefaler jeg deg å ta kontakt med styret og be om mer informasjon rundt behandlingen av personopplysninger i forbindelse med spørreundersøkelsen. Du kan vise til denne e-posten dersom du ønsker det. Jeg håper dette var til hjelp! Vennlig hilsen Kristine Hagtvedt Holte juridisk konsulent, Datatilsynet *Vi har vært i kontakt med DE for om mulig å få kopi av hennes skriftlige henvendelse til Datatilsynet. Avslag. Vi har også svart henne på ovennevnte mail, men ikke hørt noe mer:* Takk for kommentarer og spørsmål. Jeg skal prøve å svare på noe av det du tar opp. 1. Informert samtykke på forhånd. Jeg vet ikke hva du mener med dette, og hvilke lovparagrafer du måtte sikte til. Vennligst forklar. 2. Spørsmålene skal brukes i forbindelse med styrets pålagte HMS-arbeid. Styret ønsker også å få en oversikt over forhold som anses viktige, ikke minst i forbindelse med kommende vedlikeholdsopplegg. I denne sammenheng er det ønskelig å få vite i hvilke boliger det f.eks. måtte være spesielle problemer. 3. Mht til de opplysninger du mener er spesifikke, kan nevnes at NBBL opererer med lignende spørsmål i sin "egenkontroll-mal". Denne malen er bl.a. noe vi arvet fra tidligere styrer. Når det gjelder evt. fravær fra bolig, er styret av følgende oppfatning: Om en beboer er mye borte, desto viktigere er det at vi - i nødstilfelle - kan få oppgitt en kontaktperson. 4. Rutinene for oppbevaring er de samme som brukes for styreprotokoller, dvs. de er i leders/sekretærs varetekt. I tillegg lagres de elektronisk i Styreportalen. Borettslaget har - som du kanskje kjenner til - ingen vedtatte rutiner for når gamle styrepapirer, arbeidsdokumenter etc. skal slettes/makuleres. 5. Vi ønsker at beboer skal besvare alle spørsmål, men pålegger ingen å gjøre det. Derimot håper vi at beboerne klarer å svare på de aller fleste spørsmål, og at de evt. gir beskjed dersom det er konkrete spørsmål som de mener er for "sensitive" til at de vil svare. Til flere spørsmål som besvares, til riktigere bilde gir undersøkelsen av forholdene i borettslaget. Til nyttigere redskap vil den være for styrets arbeid. Mht frivillig deltakelse, vennligst opplys hvilke lovparagraf du her sikter til. Ser fram til å motta utfylt spørreskjema også fra deg - enten på papir eller elektronisk. mvh Jan Christensen/styreleder PS Fint at vi kan sette inn e-posten din - i sin helhet - på våre nettsider. Utifra det du skriver, regner jeg med at det er i orden. Dårlig førsteinntrykk I den siste tiden har det vært veldig dårlig kildesortering ved garasjerekkene mot 1. Strøm. Det flyter nå over i papirsøppeldunkene. Poser plasseres oppå dunkene og ved siden av.... Vet dere skrev noe om det i siste info men syns det bør settes inn tiltak her! Tross alt en av første inntrykkene til borettslaget. (Beboer 1.12.14) Vi kjenner til forholdene, og er helt enig. Som første tiltak har vi fått en ekstra papirsøppeldunk. Vi tok bildet over rett før siste papirtømming (klikk på det, så får du det større). Da hadde kråkene hakket hull i plastposer som var plassert utenfor papircontainerne, og papiravfall lå bare strødd omkring. Viktig å huske at om alle 6 papircontainerne er fulle - både de ved Idrettsplassen og de ved garasjerekka nærmest Andedammen - så må du vente med å kaste papir til containerne er tømt. Nytt tak på garasjer På årets generalforsamling ble det opplyst at det også ble lagt nytt tak på de 4 garasjene mot A.M.Knutsens gate. På kostnadsoversikt jeg fikk utdelt, skal dette ha kostet nærmere 100.000 kroner. Jeg stemte tidligere kun for tak på boligene, ikke på noen av garasjene. Ingen andre garasjer har fått nye tak. Hva har skjedd? (Beboer 12.11.14) Tak på disse garasjene ble vedtatt og utført under det forrige styre. I Byggemøtereferat 26.9.13, der bare Byggtek og Buskerud Blikk var tilstede, nevnes det bl.a. at taket på siste rekke (dvs. boliger 42-50) henger sammen med garasjene der. Det ble så vedtatt at Buskerud Blikk skulle fremskaffe pris, og at styret så måtte ta stilling. I styrereferat fra 16.10.13 heter det: "Tak legges på garasjene som er en forlengelse av taket, garasjene er i god stand ellers." Det er faktisk sånn at et styre suverent kan bestemme det meste av vedlikehold, selv om det på forhånd ikke er tatt opp på noe generalforsamling. Om noen i det gamle styret har ytterligere opplysninger om disse garasjetakene, hører vi gjerne fra dere. Parkering Nå er det på tide å minne de faste brukerne av parkeringsplassene om hva styret tidligere har bestemt angående bruken. (Beboer 6.11.14) Hva tidligere styrer har bestemt, er jeg usikker på. Derimot, på siste generalforsamling ble det i husreglene foretatt en tilføyelse: Gjesteplassene skulle være både for gjester og beboere, og det ble presisert at det ikke var tillatt å "hensette" kjøretøy - verken registrerte eller uregistrerte - på gjesteparkeringsplassen. Å hensette betyr vel nærmest å oppbevare. Det er i garasjen vi oppbevarer biler, ikke på parkeringsplassen. De som har flere biler, skal følgelig ikke bruke parkeringsplassen til oppbevaring av ekstra biler. Teller kun pris - Get/Altibox Er undrende til den nye 5-års-avtalen med GET. Dårlig kvalitet på nettleveranse. Ustabilt. Tilbyr ikke fiber av samme kaliber som Altibox. Teller kun pris? (Beboer 5.11.14) Styret sendte allerede i sommer ut info om GET og Altibox, oppfordra folk til å komme med reaksjoner og opplyste samtidig om at avgjørelse vedr ny avtale skulle tas på styremøte i september. Du finner fortsatt denne infoen på våre nettsider. Verken du eller andre reagerte da. Så - da vi skrev under GET-avtalen - følte vi oss ganske sikre på at dette var det stort flertall for. Pålegg og varsling For noen dager siden fikk jeg purrings e-post fra styret. Jeg hadde ikke levert svar på spørreundersøkelsen. Jeg vil be om at styret, når de ønsker å rette pålegg til beboerne, gjør dette skriftlig og ikke pr. e-post. (Beboer 5.11.14) Alle beboere fikk skriftlig "pålegg" om å besvare noen spørsmål i spørreundersøkelsen - i et særskilt høstinfo (på oransje ark). Der satt vi også en frist for å levere - og de fleste leverte innen fristen. Enten pr epost eller via nettet. Purring på e-post - som egentlig burde vært unødvendig - var en ekstratjeneste fra styret fordi noen av beboerne tydeligvis ikke fikk med seg vår papirinformasjon og våre frister. Brannsikring for alle Ser at styret gjør det frivillig å delta i brannsikringskontroll. Jeg synes den burde omfatte alle, det gir også ekstra trygghet at alle er med. (Beboer 3.11.14) Først etter at vårt borettslag var nærmere 30 år gammelt, begynte styret med brannvern-kontroll. Kontrollen skulle i utgangspunktet omfatte alle. Vi finner det imidlertid vanskelig å pålegge folk kontroll som ikke er absolutt nødvendig. Ifjor - da styret påmeldte alle beboerne til brannvern-kontroll - var det allikevel 8 beboere som ikke ble kontrollert. Hvem reagerte da? Ingen! Mange, deriblant forsikringsselskapene, stiller seg tvilende til nytten av brannvern-kontroll og mener borettslaget/beboerne kan foreta den selv. Allikevel sier styret: De som ønsker besøk av en fagmann skal få det. Der det ikke føles behov, synes vi det er greit å spare disse utgiftene. Alle vil uansett få gratis batteri til røykvarslere. Derimot - om du f.eks. mener at en sengerøykende nabo absolutt burde hatt en sånn kontroll, tar styret gjerne i mot konkrete tips sånn at vi om mulig kan treffe tiltak overfor vedkommende - og evt. andre - som er i ei "risikosone". Hvorfor skifte vinduer? Jeg har hørt snakk om at noen vil at borettslaget skal skifte vinduer, men skjønner ikke hvorfor. Det må da bli veldig dyrt for oss beboere? Mine vinduer er stort sett fine, og holder sikkert i mange tiår til. Riktignok er det av og til litt dugg nederst på et av soveromsvinduene, men det synes knapt. Går det an å finne ut hvor gamle vinduene mine er? (Beboer 30.10.14) Borettslagets vinduer - med ramme og det hele - er aldri blitt skiftet siden husene ble bygd. Men - for ca. 5 år siden var det stor glass-utskiftning hos de som hadde punkterte vinduer. Du kan selv finne ut når glasset i vinduet ditt ble satt inn. Se stempel inni ramma, på aluminiumen. (Vinduet under ble eksempelvis skiftet 7.11.2008) Å skifte vinduer kan bli kostbart. Derfor er det viktig å sjekke at vann ikke renner ned fra glasset på karmen, sånn at karmen ikke råtner og forårsaker punktering. Bare å skifte selve glasset på et stort stuevindu koster rundt 4.000 kroner. Forøvrig arbeider Teknisk Utvalg med utkast til en vedlikeholdsplan. Der vil det kanskje også komme forslag vedrørende vinduene. Dugnadspenger Hver måned avkreves jeg 100 kr ekstra i såkalt dugnadsavgift, og får penga tilbake dersom jeg deltar på dugnaden. Jeg deltok på dugnaden i september, men har enda ikke fått noe tilbakebetalt. Når kommer penga? En annen ting: 1200 kroner for å delta på 3-4 dugnadstimer i året, er ikke det litt drøyt? Kanskje dugnadsavgiften kunne settes ned sånn at de som ikke har mulighet for å delta, ble "straffet" mindre? (Beboer 28.10.14) Dugnadspengene skal komme i løpet av november, og sendes via oppgitt bankkonto-nummer til de som deltok. Avgiften ble antageligvis - for noen år siden - satt såpass høyt for å stimulere folk til å delta. Dersom dugnadsdagen ikke har passet, har styret alltid vært åpne for å finne en alternativ dag og gi spesifikke dugnadsoppgaver på denne dagen. Innsatsen regnes likeverdig i forhold til deltagelse på ordinær dugnadsdag. Ventilrist Ventilristene i boligen vår er malt over og umulig å åpne. De har 10 hull. Hvor kan vi få tak i nye? (Beboer 17.9.14) Ventilristene produseres av et dansk firma som heter Mila, og har typebetegnelsen Biobe junior 10 hull. De fås i hvit og aluminium, og kan bestilles i nettbutikk, trykk på denne linken: www.kudosmedia.no/biobe/wp-test/butikk/juniorventil/biobe-juniorventil/ I stedet for å kjøpe nye: Kanskje det går an å skru av ristene, fjerne malingen og så skru de på igjen? Sykkelhotell i stedet for ekstra garasjeplass Jeg foreslår at vi setter opp et sykkelhotell for trygg og komfortabel parkering av sykler. Ettersom vi bor sentralt er sykkel et reelt transportalternativ for mange. Tyveri er en utfordring med å bo sentralt og parkere sykkel utenfor boligen, særlig nattestid. Samtidig er det ikke så mange alternativer ettersom flere boenheter ikke lenger har utebod og garasjene er trange. Sykling har helse- og miljøgevinster for beboerne og å tilrettelegge for det kan være god reklame for vårt borettslag. Jeg vet ikke om det er mange andre borettslag i Drammen som har noe sånt. Et sykkelhotell vil dessuten oppta mindre areal og være billigere enn å sette opp enda flere garasjer. Videre foreslår jeg at vi holder oss til en garasje per boenhet - gjerne romsligere og mer stabile enn de som er nå. (Mette Løvgren, 8.8.14) Forslag om sykkelhotell har - så vidt jeg kjenner til - ikke vært lansert tidligere i borettslaget. Men det er verdt å diskutere. Hva mener andre beboere? Låsbar verandadør Verandadørene mine er ikke låsbare, og jeg har satt på midlertidige hengelåser. Mitt spørsmål er: Er det noen mulighet å få endret noe på dørene slik at jeg får låsbare dører? Jeg stiller meg åpen til å bekoste dette selv. (Beboer 7.8.14) Styret har notert at noen veranda- og balkongdører nå mangler vridbar låseknapp og derfor ikke lenger kan låses på vanlig måte. Opprinnelig beslag er gått ut av produksjon, men kan muligens skaffes til svært høy pris (1500 kr?). Det finnes imidlertid en spesiell dør/vinduslås av merke AXA. Den har egen nøkkel og låsesylinder, og koster et par hundre kroner hos firma Møller&Auster på Landfalløya. Låsen skrus på døra, og hull borres i dørkarmen. Dette er en penere løsning enn hengelås, se bildet. Styret betrakter utskifting av lås, evt ny påsetting av lås, på balkongdør som vedlikeholdsoppgave. Denne oppgaven er ikke borettslagets ansvar, men påhviler andelseier. (Svar revidert september/15) Garasjedøra - glir ned Når jeg åpner garasjedøra, har den en tendens til å gli ned igjen. Når jeg åpner den en gang til, skyver den lengst mulig inn, finner et slags balansepunkt, og holder den der til den roer seg, går det bedre - selv om jeg stadig er redd for at den skal falle ned over bilen når jeg kjører inn/ut. Antar dette har noe med fjærmekanismen å gjøre. Hvem kan hjelpe meg til å få dette i orden? (Beboer 6.8.14) Garasjedøra er nå reparert. Foruten å sjekke at skruer/muttere var strammet til, ble helningsvinkelen justert sånn at porten nå gå litt mer nedover når den åpnes. Porten skal da holde seg på plass. *(Svar revidert 20.9.14)* Tett avløp - hvem betaler Vannet fra vaskeservanten i baderommet renner ikke ned. Jeg har skrudd av vannlåsen, prøvd å stake opp, prøvd Plumbo og varmt vann, til ingen nytte. Hva kan gjøres? Er dette borettslagets ansvar? (Beboer 1.8.14) Vi har kontaktet Aktiv Septikservice i Drammen, tlf 32821460. De antar at avløpet fra vaskeservanten er knyttet sammen med avløpet i baderomsgolvet. Det betyr: Om avløp ved baderomsgolvet fungerer, må feilen ligge et eller annet sted mellom avløp servant og avløp baderomsgolv. Aktiv Septikservice trodde at røret var blitt tett av hår, lo etc, og anbefalte følgende: - At du prøver å stake opp - mente kanskje Øivinds marked i Kobbervikdalen kunne ha en passende stake 1-2 meter lang. - At du prøver med flytende avløpsåpner, såkalt "tungtvann" (ikke Plumbo som kan gi avleiringer), f.eks. "Mudin" (fås i rørleggerbutikker, f.eks. Jensen Varme&Sanitær). Aktiv Septikservice kan også bistå. Deres minstesats er en time, dvs. nærmere 2.500 kr inkludert moms. Deres vanlige metode er visstnok å spyle med varmt vann, under høyt trykk. Da det ble skiftet røropplegg i borettslaget i 2009 (også i ditt hus), gjaldt dette bare vannførende rør. Altså ikke avløpsrør. Kostnadene for å fikse problemet ditt, er eget ansvar. Det vil derfor ikke bli dekket av borettslaget. Siste: Beboer prøvde Mudin, og det fungerte helt fint. Hos Jensen Varme&Sanitær koster ei flaske på 3/4 liter kr. 152 (boligbyggelagsrabatt på 20% er trukket i fra). Balkong som lekker Jeg har utvidet balkongen oppe, men den er ikke tett. Når det regner, drypper det på verandaen i første etasje. Jeg ønsker å få balkong-golvet tett sånn at jeg kan ha en tørr veranda også når det regner. Er dette noe borettslaget spanderer? Er det noen som har gode løsninger på åssen jeg kan få det til? (Beboer, 20.7.14) Selv om verandaen er utvendig, er evt. utbygging og tetting ditt eget ansvar. Altså: Borettslaget spanderer ikke! Noen har allerede ordnet seg tørr veranda. Dekket til undersida av balkonggolvet med metall-plater eller plastikkplater. Eller lagt tett plankegolv på balkongen. Noen har brukt fagfolk, andre har klart jobben selv. Vi kjenner for lite til de ulike erfaringer, men kanskje andre har tips og råd? Om noen har funnet en bra løsning, ville det vært smart om folk med de samme ønsker som deg, i fellesskap ordna samme fagfolk, og fikk arbeidet gjort i fellesskap. Styret kan være behjelpelig her, men da må beboere med samme behov først melde sin interesse til oss. Norsk Brannvern - oppsagt? Det ryktes at borettslaget har sagt opp avtalen med Norsk Brannvern. Er dette riktig? (Beboer, 15.7.14) I referatet fra siste styremøte (i juni) står det bl.a. følgende under pkt 23, referatsaker: "Tilbud om inspeksjon fra Norsk Brannvern forening. Tas opp igjen til høsten." Så - der står saken i dag. Om du har synspunkter: For eller mot avtale med Norsk Brannvern, hører vi gjerne dine argumenter. Se forøvrig her for rapport fra Norsk Brannvern sitt tilsyn i 2013. Loftsvifte - ingenting skjer Hei, har et spørsmål om utskifting av motoren på ventilasjonsanlegget (loftsvifta). Hadde en som så på motoren hos meg, og som mente den var moden for utskifting, men siden har jeg ikke hørt noe. Kan dere legge ut informasjon om dette på hjemmesidene? (Lise Christoffersen, 8.7.14) Snekker Steinseth har vært engasjert av borettslaget til å skifte defekte loftsvifter, eller utbedre vifter som bare trengte f.eks. reingjøring for å fungere. Han har i løpet av det siste halvannet år inspisert alle loftsvifter, også din, funnet årsaken til evt. manglende fungering og avgjort om dette var borettslagets ansvar eller beboers ansvar. Der det etter snekkers vurdering har vært borettslagets ansvar, har han anbefalt at borettslaget dekker kostnadene til utskiftning/utbedring. Vi er nå nesten i mål med dette arbeidet. Bare to vifteutskiftninger gjenstår, ifølge snekkeren, hvorav en av dem er hos deg. Vi regner med at dette vil bli ordnet i nær framtid. De nye loftsvifter som har blitt installert, er av merke Flexi Ulv 125. Hver vifte, inkl. montering og elektrikerarbeid, koster borettslaget 7.000 kroner pluss moms. Skifte av kjøkkenvifte/kjøkkenventilator, er beboers eget ansvar. Kjøkkenvifte og avtrekk Vi pusser opp og skal blant annet bytte ut kjøkkenvifta. Vi har kjøpt en standard vifte på IKEA, men en elektriker som var innom mente vi trengte noe litt annet. Har du noe info om hva slags vifter som fungerer? Er det en egen motor på loftet som sørger for at ting suges ut, og hvordan er denne i så fall koblet til kjøkkenvifta? (Beboer, 5.7.14) Boligene ble bygd med mekanisk ventilasjon. Vifta som skal suge ut lufta fra baderom, wc, vaskerom og bod nede samt fra kjøkkenventilator, ble plassert på loftet. Loftsvifte-motoren hadde regulerbar bryter, tre trinn, montert på kjøkkenventilatoren. Loftsvifta burde alltid gå på laveste hastighet. Dette skulle gi bedre inneluft, samt hindre sopp/muggdannelse på bad. Ved matlaging ville det være normalt å skru bryteren på 2 eller 3. Dette var den opprinnelige løsningen, som fortsatt finnes i en del boliger. Det er her verdt å merke at kjøkkenventilatoren ikke har egen motor, den eneste motoren i systemet er i loftsvifta. Seinere har mange skiftet kjøkken. Og f.eks. på Ikea kjøpt ny vifte som har egen motor, sterk nok til selv å suge ut matlukt, men uten bryterpanel for vifta på loftet. Ifall denne vifta er av standard type, er det viktig å merke følgende: 1. Når den nye kjøkkenvifta slås på, kan evt matlukt også komme ned gjennom ventilasjonssystemet i 1. etasje. Dette kan være merkbart om loftsvifta er av eller står på lav styrke, og/eller når kjøkkenvifta kjøres på full styrke. 2. Det må monteres separat, regulerbar bryter for loftsvifta. For å unngå dette matlukt-problemet når egen kjøkkenviftemotor, har noen beboere valgt ikke å koble ventilasjonsrøret fra kjøkkenvifta til loftsvifta. I stedet har de latt dette røret gå opp i luftelyra på taket, eller søkt styret om å sette opp egen lufteventil i yttervegg nærmest mulig kjøkkenvifta. Ulempen ved disse løsningene kan være matlukt på loftet eller at naboen plages med din matlukt. Noen har også valgt å kjøpe kjøkkenvifte uten avtrekksrør. De renser i stedet lufta med kullfilter, og resirkulerer så lufta ut i kjøkkenet igjen. Denne løsningen krever hyppig skifte av kullfilter, og anbefales ikke. Etter takskiftet ifjor ble ikke borettslagets ventilasjonsopplegg utført forskriftsmessig. Det vil bli lagt om, forhåpentligvis før vinteren. "Brukt" luft fra vifte/kjøkkenventilator vil da bli ført ut over tak, sånn reglene er. Om du har koblet alt i pakt med opprinnelig løsning, er det nok med et lufterør (med takhette) over tak. Om din kjøkkenventilator/vifte har egen motor, og du ikke har avtrekk fra kjøkkenventilator/vifte i vegg, anbefaler vi ytterligere et lufterør. Opprinnelig loftsvifte er av merke "Indola electric, type CVE 3 A". I noen boliger er disse viftene utskiftet enten med Villavent VV-450/L, model 1, loftsvifte eller Flexit Ulv 125 loftsvifte. Se her for instruksjonsmanualer: www.danvikbl.no/loftsvifte-instruksjon.pdf. *(Svar revidert 22.9.14)*
Danvik borettslag c/o Christensen, 1. Strøm terrasse 40, 3046 Drammen. Tlf 47335127 - danvikbl@hotmail.com