Utlufting loft/tak - fra august 2014

Spørreskjema
Styret ønsker et best mulig grunnlag forut for valg av utluftingsløsning i våre boliger. Vi har derfor lagd et spørreskjema og lagt det i postkassa til hver og en av beboerne. Du finner også skjemaet her.
Vi håper alle snarest tar seg tid til å fylle ut skjemaet, dvs. innen onsdag 10.9, og så legger det i postkassa til styreleder i nr 40.
Om du vil fylle ut skjemaet elektronisk, er det fint. Du sparer oss da for en del registreringsarbeide. Du finner det elektroniske spørreskjemaet på adressen: http://bit.ly/lufting.
Dersom du ikke forstår alle spørsmålene, spør naboen eller ta kontakt med oss: Enten på e-post til danvikbl@hotmail.com, eller ved å ringe styreleder på 47335127.
 

Testing
På sitt siste møte fattet styret vedtak om snarest mulig å prøvemontere lufterør med takhatt på en av boligene. Dette vil antageligvis bli gjort fredag 19. september, muligens på styreleders bolig (om andre beboere i stedet ønsker prøvemontering på sitt hus - si ifra!).
Om denne prøvemonteringa blir vellykket, kan de resterende boliger raskt følge etter.
Sånn lufte-løsning lå innbakt i det opprinnelige tak-anbudet fra Buskerud Blikk, men ble dessverre fraveket med byggeleder Byggtek sitt samtykke.
Løsningen er i pakt med norske byggeforskrifter:
Utlufting fra bolig skal være over tak , bl.a. for å unngå at kaldloftet varmes opp med derav mulig isdannelse på taket, og for å hindre at matlukt trenger inn på loftet.

Borettslaget har stilt følgende krav til Buskerud Blikk vedr. den nye utluftingsløsningen:
a) Overholde krav i byggeforskrifter og ha like lang teknisk levetid som det nye taket.
b) Ventilasjonsrør fra vifte på loft føres opp i lufterør med takhatt slik at varm inneluft slippes direkte ut i det fri og ikke går via loftsrommet.
c) Lufterør og takhatt isoleres og utføres slik at kondensproblemer ikke oppstår.

Ekstra lufterør/takhatt lå ikke i noe anbud fra Buskerud Blikk. Noen beboere som har kjøkkenvifte med egen motor har uttrykt ønske om en sånn ekstra lufterør/takhatt på sin bolig, og styret er imøtekommende. Denne kan da monteres samtidig med den ”obligatoriske” lufterør/takhatten.
 

Hva koster det?
Lufterør/takhatt virker å være en grei løsning, som også er billigst.
Buskerud Blikk setter opp en slik pr. bolig kostnadsfritt. De som trenger en ekstra, får dette enten på borettslagets regning, eller betaler selv.
Luftepipe er en dyrere løsning. Her er både utlufting fra loftsvifte og fra kjøkkenventilator samlet i ei kasse (luftepipe). De som pr. i dag ikke har behov for egen utlufting fra  kjøkkenventilator, vil da få dette tilrettelagt for evt. fremtidig bruk. 
Ekstra lufterør/takhatt er beregnet til å koste kr 5.250 pr. bolig. Luftepipe koste kr 16.250 pr. bolig.
Dersom luftepipe, vil imidlertid Buskerud Blikk slippe å sette opp lufterør/takhatt på boligene. Følgelig trekker de denne kostnaden fra, sånn at en luftepipeløsning vil koste 11.000 kr pr. bolig.
Om borettslaget betaler disse utgiftene, vil det bety en kostnad på drøye 400 tusen kroner for borettslaget.
Om borettslaget velger lufterør/takhatt-løsningen, og at kun de som trenger ekstra får sånn montert, vil borettslagets utgifter avhenge av antall. Om halvparten trenger sånn løsning, vil prisen bli under 100 tusen kroner.
Om disse utgiftene i stedet må betales av den enkelte beboer, vil utluftingsløsningen bli sånn som opprinnelig tenkt av de tidligere styrer: Borettslaget betaler kun for en stk. lufterør/takhatt, de som ønsker noe mer, må betale dette av egen lommebok.
De beboere som ønsker ekstra lufterør/takhatt, må da hver betale kr. 5.250. Dette er en maksimumspris fra Buskerud Blikk, monteringsprisen kan bli lavere dersom arbeidet går lettere enn tenkt.

HVA ER LUFTERØR m/TAKHATT?

Lufterør med takhatt ligner på det som du i dag kan se på noen av våre hus, i forbindelse med kloakkutluftingen. Diameteren på røret vil imidlertid bli litt større.
Ventilasjonsrøret fra loftsvifta vil bli koblet til et lufterør som går gjennom luftelyra, helt på toppen av taket. Øverst er det en hatt. Lufterøret vil være isolert inne på loftet, for å hindre kondens og varmetap.
Ekstra lufterør/takhatt vil være av samme utforming, men vil i stedet bli koblet til lufterøret fra kjøkkenventilatoren.


HVA ER LUFTEPIPE?

Luftepipe ville ha begge løsningene i en innretning: Altså både med plass til utlufting fra loftsvifte og fra kjøkkenventilator. Luftepipa minner om nåværende skorstein, forskjellen er at den er noe mindre (ca. 80x25 cm i grunnflate) og noe lavere. Luftepipa plasseres også på toppen av taket, dvs. på luftelyra og med kortest mulig avstand til loftsvifta. Luft fra loftsvifte og kjøkkenventilator kommer ut på hver sin side av luftepipa, gjennom en rist.
De boligene som pr. i dag kun har behov for utlufting fra loftsvifta, kan ved evt. seinere bytte til  kjøkkenventilator med egen motor, føre ventilasjonsrøret fra denne nye kjøkkenventilatoren og opp i den ledige plassen i luftepipa.
 

VENTILASJONEN I BOLIGENE VÅRE

Da boligene våre var nye, ble det lagt opp til ventilasjons-system med loftsvifte og kjøkkenventilator uten egen motor. Kjøkkenventilatoren ble knyttet sammen med loftsvifta via et ventilasjonsrør. Loftsvifta skulle så drive hele systemet.
Når du lagde mat, kjørte du opp styrken på loftsvifta (via en bryter på kjøkkenventilatoren), når du ikke lagde mat, lot du loftsvifta gå på laveste styrke/hastighet. All utlufting ble så ført ut over taket.
Med et sånt system ble alle utluftingsbehov ivaretatt. Både fra bad, wc, vaskerom og bod i 1. etasje, samt fra kjøkken oppe.
Med årene har mange skiftet kjøkken, og ofte manglet kunnskaper om hvordan gjøre dette på rett måte.

1.  Noen har kjøpt ny kjøkkenventilator med egen motor og latt ventilasjonsrøret fra denne fortsatt være koblet til loftsvifta.
2.  Andre med slik kjøkkenventilator har i stedet koblet ventilasjonsrøret fra loftsvifta og latt røret munne ut øverst på loftet, i luftelyra.
3. Noen har kjøpt kjøkkenventilator som resirkulerer lufta, og som har kullfilter. Sånn kjøkkenventilator bruker ikke ventilasjonsrør.
4. Noen har, med mer eller mindre godkjenning fra styret, lagd egen lufteluke i vegg nær kjøkkenventilator. Loftsvifta er frakoblet. Ventilasjonsrøret er i stedet ført fra kjøkkenventilator (som har egen motor) og ut i denne lufteluka.
5. Tilslutt har vi de som har gjort ombygningen ”forskriftsmessig”. De har beholdt samme kjøkkenventilatortype som tidligere, dvs kjøkkenventilator uten egen motor.

Av disse er det kun de to førstnevnte grupper  – de som har kjøpt kjøkkenventilator med egen motor og som har ventilasjonsrør til loftsvifte/loft - som anbefales ekstra lufterør/takhatt. For å unngå dette, kan de i stedet skifte ut sin kjøkkenventilator med en som er ”forskriftsmessig”, jfr pkt 5.
 

HVA MENER EKSPERTENE?

Vi har forelagt lufteproblematikken for folk innen ”bransjen”, og fått ganske så entydige svar. Her er utdrag:

Åsmund Løvås - i Aarseth boligventilasjon - skriver at problemene våre er noe ”vi hører om og retter på hver dag”. Han anbefaler enten å ”splitte opp” systemet (dvs. separat lufterør/takhatt for luft fra kjøkkenventilator), eller montere kjøkkenventilator uten egen motor.
Han skriver videre:  ”Når boligene deres i sin tid ble bygget var forskriftene klare på at det skulle monteres sentralavtrekk siden boligene ble bygget såpass tette at det ble problemer med kondens inne, samt stillestående luft i boligen. Hvis et sentralanlegg stoppes eller tas vekk vil det derfor bli problemer med innemiljø.
Et spesielt problem blir dette på vinterstid da kondensvann samler seg nederst på vinduer, renner ned i vinduskarm og gir råteskader, kondens dannes i kanaler som blir liggende i boligen og kan forårsake soppangrep i boligen slik at den må saneres.
Det blir også ofte problemer med heksesot og taket på våtrom blir ofte utsatt for fuktskader når sentralanlegg blir stoppet og blir stående lenge.”
Han skriver også: ”Når man skiller avtrekk over komfyr ut på egen ventilator skal man lage et eget kanalstrekk (dvs. ventilasjonsrør) helt ut i friluft. Kanalstrekket skal ha et eget kaldrasspjeld* for å forhindre nedslag av kald luft.
I kald sone i boligen skal kanalen være isolert for å forhindre kondens.
Kanal skal føres helt ut av boligen med egen rist/takhatt. Dette pga brannfare.”

Servicesjef Per Ivar Løvaas – i firma Systemair som forhandler Villavent loftsventilator - mener den lureste løsningen er å installere kjøkkenventilator uten egen motor.

Seniorrådgiver Jan Chr. Krohn - i SINTEF Byggforsk - svarer kort at to separate utluftingsløsninger (dvs. to takhatter) antageligvis er eneste gangbare løsning, og at to ventilatorer på samme anlegg garantert vil gi trøbbel.

Oddbjørn Dahl – i Flexit as – skriver at det ikke må kobles kjøkkenhetter (dvs kjøkkenventilator) med egen motor i samme kanal (dvs. samme ventilasjonsrør) som det står plassert loftsventilator. Kjøkkenhette med egen motor skal ha en egen kanal rett ut av vegg eller opp gjennom tak. To ventilatorer i samme kanal vil kunne gi kollisjoner av luftstrømmer.

Josef Thorkildsen - i Josef Blikk og Ventilasjon – skriver ”Ventilator med egen vifte som kjøres gjennom eks. vifte på loft er jo ikke spesielt smart da man kjører luft tilbake i div. andre rom.”

* Kaldrasspjeld monteres ved koblingen mellom kjøkkenventilator og ventilasjonsrør. Spjeldet stopper luft fra å komme inn i huset, bare luft som skal ut får passere.
 

ANBEFALING

A. Om du har kjøkkenventilator med egen motor og lufterør som går opp til loftet (se pkt 1 eller 2 over), bør du enten bytte til kjøkkenventilatoren uten egen motor, eller

B. Ordne separat utlufting fra kjøkkenventilator og ut i friluft, dvs. montere ekstra lufterør/takhatt.