HMS står for Helse, Miljø og Sikkerhet. I arbeidet med å verne liv, helse og materielle verdier, samt skape et godt miljø i borettslaget, har vi alle et ansvar.
Du bør regelmessig sjekke at alt fungerer bra i egen bolig. Det gir både trygghet for deg selv og dine naboer.
Under har vi satt opp noen viktige punkter. Dersom du har problemer med noen av disse og har vansker med å ordne opp selv, ber vi deg snarest ta kontakt med styret.
Dersom du har forslag til forbedringer mht punktene under, hører vi gjerne fra deg.
 
Sjekkeliste vann:
1. Unngå unødig vannsøl.
2. Sjekk regelmessig at du ikke har vannlekkasjer, og skift pakninger dersom det drypper fra toalett/kraner.
3. Rens sluk på baderom og vaskerom minst en gang i året.
4. Skift over 10 år gamle vannslanger/avløpsledninger for vaske- og oppvaskmaskiner.
5. Sjekk regelmesssig at det ikke er lekkasjer ved oppvaskmaskin (bak/under) og ved  vaskemaskin og varmtvannsbereder.
6. Gjør alle i husstanden kjent med hvor hovedstoppekranen er, og hvordan hovedvann-inntak stenges.
7. Steng av vanntilførsel når oppvaskmaskin etc.ikke brukes.
8. Ikke bruk oppvaskmaskin etc når ingen er til stede.
9. Steng av hovedstoppekrana når du er på ferie.
10. Reingjør takrennene dine før vinteren.
11. Vurder installering av "vannalarm" (evt. automatisk vannavstengning) ved oppvaskmaskin og på wc-rom.
12. Dersom du skal foreta utbedring/nyinstallasjon av røropplegg, tilkoblinger etc. i ditt røropplegg, husk å bruke fagfolk og få kvittering.
13. Husk regelmessig sjekk av filtre dersom du har vakemaskin/oppvaskmaskin/tørketrommel.
14. Ifall du ikke har frostfri utekran: Husk å stenge den av før vinteren.

Sjekkeliste strøm:
1. Hold sikringsskapet avlåst dersom du har barn i boligen.
2. Dersom du har "vanlige" sikringer i sikringsskapet: Skru sikringene godt til, dersom de blir varme er det antageligvis en feil ved ditt elektrisk anlegg.
3. Dersom du skal foreta utbedring/nyinstallasjon av elektrisk opplegg i din bolig, husk å bruke fagfolk og få kvittering.
4. Ikke bruk vifteovner som permanent  varmekilde.
5. Trekk ut støpsel på TV-apparat og andre ømfintlige elektriske apparater når du reiser bort.
6. Unngå mest mulig bruk av skjøteledninger, spesielt til elektriske apparater som bruker mye strøm.
7. Vær nøye med å sjekke at ditt elektriske utstyr er CE.-merket.

Sjekkeliste brannsikring:
1. Kontroller brannslukkingsapparat minst en gang årlig. Vend på apparatet, se at splinten er på plass, sjekk at manometernåla står på grønt.
2. Gi beskjed til styret dersom brannslukkingsapparatet har vært i bruk.
3. Du må ha minst en røykvarsler, montert minst 50 cm fra vegg og som også høres når soveromsdør er lukket.
4. Sjekk røykvarsler regelmessig (trykk inn testknapp), og skift batteri årlig.
5. Røykvarsler og brannslukkingsapparat skal normalt skiftes etter 10 år.
6. Husk Brannvesenets telefonnr: 110, og at oppmøteplass i tilfelle brann er idrettsplassen nedenfor hus 36.
7. Gi beskjed til styret dersom noen i din bolig trenger ekstra hjelp ved eventuell evakuering.
8. Ifall du ofte glemmer å slå av komfyr, vurder innkjøp av komfyrur/komfyrvakt som automatisk slår av ovn etter en viss tid.
9. Vær forsiktig med grilling når vindvær.

Sjekkeliste ventilasjon:
1. Sørg for god luftsirkulasjon i leiligheten
2. Sørg for at ventilene for innsug av luft (spalte over over vinduene samt lufteluke i stue) stort sett er åpne.
3. Ha i hovedsak på den mekaniske ventilasjonen (loftsvifta), fortrinnsvis på lav styrke dersom du har regulerbar bryter.
4. På spesielt kalde dager kan ventiler/luke stenges, og loftsvifte slås av.
5. Dersom det dugger mye på baderomspeil når du dusjer, eller dersom det dugger på innsiden av vinduene dine, kan det tyde på for dårlig luftsirkulasjon.

Sjekkeliste søppel:
1. Hold orden rundt søppelcontainerne
2. Ikke sett avfall utenfor containerne.
3. Husk kildesortering: Organisk avfall og restavfall i hver av dine egne containere - papir og plast i felles container.
4. Flasker, elektronisk avfall etc. skal ikke kastes i containere på borettslagets område.
5. Ikke hensett søppel/avfall i kjeller.

Sjekkeliste skadedyr:
1. Hold barn vekk fra de utlagte rotter/mus-åtestasjonene.
2. Gi beskjed til styret dersom du oppdager rotter, mus i din bolig, eller dersom  du plages av maur, insekter etc.
3. Vær nøye med vask der du måtte oppdage skadedyr inne i boligen.
4. Fjern snarest evt. matrester ved utefest.

Sjekkeliste garasje:
1. Lukk alltid garasjedøra.
2. Lås alltid garasjedøra.
3. Sjekk at lys- og strømopplegg fungerer.
4. Ikke oppbevar store mengder brannfarlig væske i garasjen.

HMS-spørreskjema
Før jul sendte styret ut et spørreskjema i forbindelse med HMS-arbeidet.
Er du en av de få som enda ikke har svart?
Du har fortsatt sjansen, enten elektronisk eller på papir.
Elektronisk, gå til denne internettadressen:
http://goo.gl/forms/K2MuaeQ9e8
Eller: Klikk her dersom du ønsker å svare på papir.

Vedlikehold - hvem har ansvar for hva?
I borettslag er vedlikeholdsplikten delt mellom borettslag og beboer/andelseier. Som hovedregel er alt inne i huset beboerens ansvar, mens alt utafor huset er borettslagets ansvar.
Husregler og vedtekter kan innskrenke/utvide borettslagets vedlikeholdsplikt.
Under ser du - i grove trekk - en skjematisk framstilling av beboers vedlikeholdsplikt, og borettslagets vedlikeholdsplikt.
Klikk på figurene, så får du de forstørret.

Andelseiers/beboers vedlikeholdsansvar


Borettslagets vedlikeholdsansvar

Om uhellet
er ute:

Dersom uhellet er ute, og du f.eks. får vannskade stenger du først av vannet med hovedkrana.

Meld så skaden straks til borettslagets styre (leder: 47335127).
Dersom du ikke får kontakt:
Ring Byggtek (Hermannsfeldt eller Vollan - tlf 32211500)

Om det er helg og du ikke får tak i verken leder, nestleder eller Byggtek, ta direkte kontakt med  forsikringsselskapet IF, tlf 024000.
De har skadetelefon bemannet 24 timer i døgnet, og forteller hva du skal gjøre

Prøv å ta bilder av skaden.
Dersom vannskade, fjerner du møbler etc og setter de på et tørt sted.

Det er 6.000 kroner i egenandel pr. skadetilfelle. Dette beløpet dekkes enten av borettslaget - eller av deg selv.
Borettslaget vil utarbeide retningslinjer for hvem som skal dekke egenandelen ved ulike skadetilfelle.

Bildet viser vannmåler og hovedstoppekran for vann (rød hendel). Svarte tall på vannmåleren angir vannforbruk i kubikkmeter, dvs. 1000 liter. Røde tall i liter. Ved også å se på de røde viserne, kan vannforbruket måles med deciliters nøyaktighet. Ovennvnte vannmåler, med målernummer 13T032310, står på 77,53 + 0,003 + 0,0005 kubikkmeter = 77.533,5 liter.
Vannmåler og stoppekran er plassert i vaskerommet.

Hvordan sjekke at jeg ikke har  vannlekkasje fra toalett/kraner?

Vannlekkasje fra toalett/kran etc. kan bli en kostbar affære. Flere tusen kroner ekstra på din årlige vannregning, kan fort bli resultatet. Heldigvis: Alle borettslagets boliger har vannmåler. Det er derfor lett å sjekke om det er lekkasjer.
Gjør sånn:
1. Les av vannmåleren, noter tallet så nøyaktig som mulig.
2. Ikke tapp vann på f.eks. et par timer.
3. Les av vannmåler pånytt, noter tallet på nytt.
Dersom tallet er det samme nå som tidligere, har du ikke vannlekkasje.
Dersom tallet ikke er det samme, men høyere, har du vannlekkasje.
Ofte kan du stanse vannlekkasjen ved å skifte pakninger.
 

NBBO og IF forsikring har satt opp noen viktige detaljer for å redusere vannskader.
For vaske/oppvaskmaskiner:

- Sørg for at gummislanger under trykk er godkjent.
- Steng vanntilførsel når maskin ikke er i bruk.
- Monter lekkasjestopper/varsel.
- Kontroller at avløpsslangen ikke har skarpe knekk og at den er godt festet.
- Rens maskinens filter regelmessig
- Sjekk at det ikke er fuktighet på golvet under maskinen, og legg tett belegg ved nyinnstallasjon.

Klikk på bildet så får du noen av detaljene mer leselig.
 

Vannkran - frostfri eller vanlig?

Boligen din skal ha en eller to ute-kraner.
Under den omfattende røropplegg-utskifting i borettslaget i 2010, fikk de fleste montert en frostfri utekran.
Med frostfri ute-kran går det verken an - eller er nødvendig - å stenge av ute-vannet for vinteren.

Vanlig ute-kran har egen stoppekran plassert inne på vaskerommet.
Om du har sånn kran: Skru av vannet med stoppekrana (er i vaskerommet), og åpne ute-krana sånn at røret blir tomt for vann.
Det anbefales også å koble evt. slange fra ute-kranas munning.

(Øverste bildet viser stoppekrana inne på vaskerommet, nederste bilde viser en type utevann-kran med slange frakoblet.)

Elektrisk anlegg og utstyr

Rundt 40% av alle husbranner skyldes feil, mangler og/eller gal bruk av elektrisk anlegg eller utstyret.
Andelseier/beboer må selv sørge for at det innenfor leiligheten (fra sikringsskap, inklusive sikringer og sikringselementer) blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold. Det elektriske anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Feil og mangler må rettes snarest. Beboeren/andelseieren må selv dekke kostnadene ved reparasjon og vedlikehold.
Som hovedregel vil det være krav om at autorisert installatør utbedrer eventuelle feil. Alle installatører plikter å skrive ut en samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at arbeidet er utført i samsvar med gjeldende regler. Styret anbefaler beboerne til ikke å betale regningen før samsvarserklæring er mottatt. Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon ved seinere forsikringsoppgjør, ved salg og andre tilfeller.

NBBO og IF forsikring har utarbeidet et skjema for sjekking av det elektriske anlegget.
Noen gode råd:

- Bruk kun godkjent utstyr
- Ikke trekk skjøteledninger gjennom døråpninger
- Om sikringer, brytere, stikkontakter og/eller koblingsbokser er unormalt varme, kan det tyde på overbelastning.
- Slå av TV-apparat med av/på-knappen.
- Trekk ut støpslet på elektriske småapparater når de ikke er i bruk (NB: Ikke trekk i ledningen)

Klikk på bildet så får du noen av rådene og retningslinjene mer leselig.
 

Oppbevaring av brannfarlig vare

Oversikten viser maks volum av brannfarlig væske/gass som du kan oppbevare i bolig eller garasje. Vare under klasse A må ikke oppbevares på loftet: 

 
Brannslukkingsapparat

Alle leiligheter skal ha et brannslukkingsapparat.
Det tilhører leiligheten, og skal IKKE fjernes når leiligheten selges.
De fleste brannslukkingsapparater i borettslaget er av merke Skuteng PG6PMD, 6 kgs pulverapparat.

Du kontrollerer selv apparatet en gang i kvartalet, snur det og sjekker følgende:
1. At manometernåla står på grønt felt.
2. At plomberinger/forseglinger ikke er brukket eller mangler.
3. At det er lett tilgjengelig og at bruksanvisningen er leselig og vendt utover.

Ifølge bruksanvisning skal apparatet kontrolleres av kompetent person hvert 5. år. Siste gang de fleste boliger hadde slik kontroll, av Trygg og Sikker, var i 2014.

Manometernåla forteller om trykket inne i beholderen. Pila skal peke på grønt felt.

Røykvarsel-krav

Kravene til røykvarsel i leilighet er følgende:
- minst 50 cm fra vegg, og
- røykvarsel skal høres på soverom med døren igjen.

Dette betyr: Har du bare en røykvarsel i leilighet, skal den plasseres utafor soverom, dvs. i gangen nede.
Har du flere - som anbefales - kan f.eks. neste røykvarsler være plassert oppe, gjerne  på kjøkken.

Røykvarsler må være godkjent, dvs CE-merket.
Optisk røykvarsler er raskere til å oppdage såkalt "ulmebrann" (røykutvikling), mens ionisk røykvarsler reagerer raskest når åpen ild. Begge typer er godkjente, men optisk røykvarsler anbefales.

Noen har røykvarsler-modeller som kan kobles sammen, enten trådløst eller med ledning. Alarmen høres da i alle røykvarslere samtidig..
Noen har røykvarslere som er koblet til en ekstern alarmsentral.

Noen røykvarslere har pausefunksjon. Ved å trykke inn denne, stopper du alarmen.
Har du røykvarsler uten slik funksjon, kan det ta en tid før alarmen selv slår seg av. Du kan prøve å vifte bort røyken, evt. ta ut batteriet, for å slå av alarmen.
Røykvarsleren har egen testeknapp. Sjekk røykvarsleren regelmessig, gjerne ukentlig.

Batteri bør skiftes årlig - første desember hvert år er den såkalte "batteribyttedagen". Om røykvarsleren gir fra seg korte pip betyr det at batteriet begynner å bli dårlig. Skift da batteri snarest!

Optisk Deltronic røykvarsler
Optisk røykvarsler av merke Deltronic anbefales.
Den er enkel å sette opp og betjene, og bruker kun ett flatt batteri.
Deltronic mener at deres røykvarslere holder i 25 år, selv om europeisk standardkrav mener de bør byttes etter 10 år. På de fleste røykvarslere er enten produksjonsdato stemplet på baksiden, eller er det angitt når den bør byttes.
Deltronic PR-1211 har pausefunksjon og trådløs sammenkobling. Hos Clas Ohlson på Gulskogensenteret koster denne røykvarsleren 299 kr. Kjøper du flere, gis rabatt.
Deltronic PS-1201 er en rimeligere model, også optisk. Den mangler pausefunksjon og mulighet for sammenkobling.
Pris hos Clas Ohlson: Kr 179 for "2-pack".
 

Borettslagets ansvar for brannsikring:

I forskrift om brannforebyggende tiltak, paragraf 2.5, heter det bl.a.
- Eier av bolig skal sørge for at boligen er utstyrt med minst en sertifisert røykvarsler, plassert slik at den høres tydelig på alle soverommene når dører er lukket.
- Eier av bolig skal også sørge for at boligen er utstyrt med slokkeutstyr, f.eks. pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver. Dette må kunne benyttes i alle rom.

Borettslaget betraktes som eier av bolig. Borettslagets ansvar er følgelig - med mindre annet bestemmes av styret/generalforsamlingen - å sørge for at det i hver bolig er minst en godkjent røykvarsler  og et godkjent brannslukkingsapparat.
Samt å skifte/fornye dette når "holdbarhetstiden" er utløpt. Borettslaget bestemmer type.
Beboere som måtte ønske ytterligere utstyr, evt. en spesiell type, må selv skaffe, bekoste og installere dette.

I tillegg til ovennevnte, tilbyr borettslaget årlig brannsikringskontroll av fagfolk, samt gratis batteri (1-2 stk årlig) til røykvarsler.
 

Kjelleren - søppel eller oppbevaring?

Kjelleren under husrekka som er nærmest 1. Strøm terrasse, er både til besvær og glede. Klimaet der er ikke det beste (se her), og ting ruster. Noen beboere har nøkkel, andre ikke. Noen oppbevarer sykler der - hvilket selvsagt er greit - andre har brukt det som ei søppelkasse. Framfor å dumpe gamle møbler etc. på en fyllplass, har de bare satt det inn i kjelleren, og latt det bli stående. Det synes vi lite om.
- De av beboerne som oppbevarer ting i kjelleren, bør sette navnelapp på tingene sine.
- De som har ting som egentlig skal kastes, men som bare er satt i kjelleren av "bekvemmelighetsgrunner", kan med fordel sørge for at de snarest mulig blir levert på Lindum fyllplass.

Punktert vindu?
Ei punktert rute har dugg på innersida av rutene. Grunnen kan være råttent listverk, eller at tetningsmasse eller gummiliste mellom karm og vindu er blitt sprø.
Vinduet t.v. er uklart og kan være punktert.

Sjekk garasjeporten din!

På de to siste dugnader har garasjeporter blitt sjekket.
Noen ganger kan det være nok å stramme noen skruer, andre ganger må trinse skiftes.
Det er viktig at garasjeporter som ikke fungerer skikkelig, er vanskelig å lukke etc., blir fikset. I verste fall kan manglende vedlikehold, føre til at garasjedøra faller over bilen.
Dette kan resultere i kostbare skader.
Det er fint om du klarer å sjekke garasjeporten din selv.
Klarer du det ikke, vil borettslaget være behjelpelig. Gi beskjed!