AKTUELT  -  STYRENYTT  -  BONYTT  -  VERDT Å VITE  -   HMS  -  SPØRSMÅL&SVAR  -  INNHOLD

I 2014, før vi fikk 2 takhatter ekstra på hver bolig, skrev vi:
 

HVA ER LUFTERØR m/TAKHAT

Lufterør med takhatt ligner på det som du i dag kan se på noen av våre hus, i forbindelse med kloakkutluftingen. Diameteren på røret vil imidlertid bli litt større.
Ventilasjonsrøret fra loftsvifta vil bli koblet til et lufterør som går gjennom luftelyra, helt på toppen av taket. Øverst er det en hatt. Lufterøret vil være isolert inne på loftet, for å hindre kondens og varmetap.
Ekstra lufterør/takhatt vil være av samme utforming, men vil i stedet bli koblet til lufterøret fra kjøkkenventilatoren.


HVA ER LUFTEPIPE?

Luftepipe ville ha begge løsningene i en innretning: Altså både med plass til utlufting fra loftsvifte og fra kjøkkenventilator. Luftepipa minner om nåværende skorstein, forskjellen er at den er noe mindre (ca. 80x25 cm i grunnflate) og noe lavere. Luftepipa plasseres også på toppen av taket, dvs. på luftelyra og med kortest mulig avstand til loftsvifta. Luft fra loftsvifte og kjøkkenventilator kommer ut på hver sin side av luftepipa, gjennom en rist.
De boligene som pr. i dag kun har behov for utlufting fra loftsvifta, kan ved evt. seinere bytte til  kjøkkenventilator med egen motor, føre ventilasjonsrøret fra denne nye kjøkkenventilatoren og opp i den ledige plassen i luftepipa.
 

VENTILASJONEN I BOLIGENE VÅRE

Da boligene våre var nye, ble det lagt opp til ventilasjons-system med loftsvifte og kjøkkenventilator uten egen motor. Kjøkkenventilatoren ble knyttet sammen med loftsvifta via et ventilasjonsrør. Loftsvifta skulle så drive hele systemet.
Når du lagde mat, kjørte du opp styrken på loftsvifta (via en bryter på kjøkkenventilatoren), når du ikke lagde mat, lot du loftsvifta gå på laveste styrke/hastighet. All utlufting ble så ført ut over taket.
Med et sånt system ble alle utluftingsbehov ivaretatt. Både fra bad, wc, vaskerom og bod i 1. etasje, samt fra kjøkken oppe.
Med årene har mange skiftet kjøkken, og ofte manglet kunnskaper om hvordan gjøre dette på rett måte.

1.  Noen har kjøpt ny kjøkkenventilator med egen motor og latt ventilasjonsrøret fra denne fortsatt være koblet til loftsvifta.
2.  Andre med slik kjøkkenventilator har i stedet koblet ventilasjonsrøret fra loftsvifta og latt røret munne ut øverst på loftet, i luftelyra.
3. Noen har kjøpt kjøkkenventilator som resirkulerer lufta, og som har kullfilter. Sånn kjøkkenventilator bruker ikke ventilasjonsrør.
4. Noen har, med mer eller mindre godkjenning fra styret, lagd egen lufteluke i vegg nær kjøkkenventilator. Loftsvifta er frakoblet. Ventilasjonsrøret er i stedet ført fra kjøkkenventilator (som har egen motor) og ut i denne lufteluka.
5. Tilslutt har vi de som har gjort ombygningen ”forskriftsmessig”. De har beholdt samme kjøkkenventilatortype som tidligere, dvs kjøkkenventilator uten egen motor.

Av disse er det kun de to førstnevnte grupper  – de som har kjøpt kjøkkenventilator med egen motor og som har ventilasjonsrør til loftsvifte/loft - som anbefales ekstra lufterør/takhatt. For å unngå dette, kan de i stedet skifte ut sin kjøkkenventilator med en som er ”forskriftsmessig”, jfr pkt 5.
 

HVA MENER EKSPERTENE?

Vi har forelagt lufteproblematikken for folk innen ”bransjen”, og fått ganske så entydige svar. Her er utdrag:

Åsmund Løvås - i Aarseth boligventilasjon - skriver at problemene våre er noe ”vi hører om og retter på hver dag”. Han anbefaler enten å ”splitte opp” systemet (dvs. separat lufterør/takhatt for luft fra kjøkkenventilator), eller montere kjøkkenventilator uten egen motor.
Han skriver videre:  ”Når boligene deres i sin tid ble bygget var forskriftene klare på at det skulle monteres sentralavtrekk siden boligene ble bygget såpass tette at det ble problemer med kondens inne, samt stillestående luft i boligen. Hvis et sentralanlegg stoppes eller tas vekk vil det derfor bli problemer med innemiljø.
Et spesielt problem blir dette på vinterstid da kondensvann samler seg nederst på vinduer, renner ned i vinduskarm og gir råteskader, kondens dannes i kanaler som blir liggende i boligen og kan forårsake soppangrep i boligen slik at den må saneres.
Det blir også ofte problemer med heksesot og taket på våtrom blir ofte utsatt for fuktskader når sentralanlegg blir stoppet og blir stående lenge.”
Han skriver også: ”Når man skiller avtrekk over komfyr ut på egen ventilator skal man lage et eget kanalstrekk (dvs. ventilasjonsrør) helt ut i friluft. Kanalstrekket skal ha et eget kaldrasspjeld* for å forhindre nedslag av kald luft.
I kald sone i boligen skal kanalen være isolert for å forhindre kondens.
Kanal skal føres helt ut av boligen med egen rist/takhatt. Dette pga brannfare.”

Servicesjef Per Ivar Løvaas – i firma Systemair som forhandler Villavent loftsventilator - mener den lureste løsningen er å installere kjøkkenventilator uten egen motor.

Seniorrådgiver Jan Chr. Krohn - i SINTEF Byggforsk - svarer kort at to separate utluftingsløsninger (dvs. to takhatter) antageligvis er eneste gangbare løsning, og at to ventilatorer på samme anlegg garantert vil gi trøbbel.

Oddbjørn Dahl – i Flexit as – skriver at det ikke må kobles kjøkkenhetter (dvs kjøkkenventilator) med egen motor i samme kanal (dvs. samme ventilasjonsrør) som det står plassert loftsventilator. Kjøkkenhette med egen motor skal ha en egen kanal rett ut av vegg eller opp gjennom tak. To ventilatorer i samme kanal vil kunne gi kollisjoner av luftstrømmer.

Josef Thorkildsen - i Josef Blikk og Ventilasjon – skriver ”Ventilator med egen vifte som kjøres gjennom eks. vifte på loft er jo ikke spesielt smart da man kjører luft tilbake i div. andre rom.”

                              * Kaldrasspjeld monteres ved koblingen mellom kjøkkenventilator og ventilasjonsrør. Spjeldet stopper luft fra å komme inn i huset, bare luft som skal ut får passere.

Hvorfor bruke loftsvifta?

Våre boliger har mekanisk ventilasjon.
Det betyr: Det viktig at loftsvifta er slått på.
Noen spør: Hvorfor?

Unngå kondens!
Kondens kan oppstå innendørs, mest i den kalde årstid.
Kondens blir lett resultatet når boligen tettes mest mulig igjen.
Vinduene og ytterdører er lukket, ventilrist over vinduene er stengt, veggventilen i stua er igjen, loftsvifta skrus av.
Dermed sparer du også oppvarmingsutgifter fordi det blir mindre "ny luft" å varme opp.
Sparingen gjør at noen velger å ha huset sitt tettest mulig under den kalde årstid.
Ulempen er at det dermed kan oppstå skade på bygningsmaterialer og konstruksjoner. F.eks. vanndamp på vindu som igjen fører til råte i vinduskarm. Vond lukt på badet p.g.a. sopp- og muggskader.
Inne-klimaet blir også dårligere fordi lufta inne i huset ikke skiftes så ofte.
Spesielt folk med allergier kan få store helseproblemer.
Dersom du dusjer og det kommer dugg på baderomsspeilet, kan det tyde på for dårlig lufting.
På spesielt kalde dager, f.eks. over 10 minusgrader, kan du - dersom du ønsker å spare oppvarmingsutgifter - lukke igjen de fleste lufteventilene over vinduene, og sette loftsvifta på lav hastighet (men ikke slå den helt av). Når du dusjer, setter du vifta på høyere hastighet. Når det blir mindre kaldt i været, skrur du opp hastigheten, og har flere lufteventiler åpne, evt. også lufteluka i stua.
HUSK: Effektivt ventilasjonssystemet krever også tilførsel av frisk luft. Derfor må boligen din aldri lukkes helt hermetisk, noen av luftepaltene over vinduene må f.eks. alltid være åpne.

Malt igjen
På vinterstid skal det komme nok "ny" luft inn i boligen via ventilristene over vindu, evt. i tillegg gjennom lufteluka i stua og lufteinntak i golv på matbod. "Gammel" luft" (avkast) skal suges ut fra bad, wc, vaskerom og bod via ventiler i tak/vegg. Disse fører til loftsvifte. Gammel luft fra 2. etasje, suges ut via kjøkkenventilator. Noen boliger har et problem her: Ventilristene på innsiden av boligen og eller/luftenettingen på utsiden av boligen (begge over vindu), er malt igjen. Det betyr: Det nytter ikke å åpne ventilristen, og/eller selv om du åpner ventilristen, så er det ingen trekk. Det er tett!
Dette problemet løses best ved enten å reingjøre ventilrist og/eller luftenettingen, evt. skifte den ut med nye.
Noen har også lagt golv over golv-ventilen på matbod, evt. tettet igjen lufterøret som fører til golv-ventilen, evt. tettet igjen "utkast"-ventilen på veggen. Dette vil svekke luftesystemet i matboden.

Dette er en av-på bryter. IKKE monter sånn bryter i forbindelse med loftsvifta.
Bryter bør være regulerbar, gjerne 1-2-3.
 

Monter regulerbar bryter!
Svarene på vår spørreundersøkelse tyder på at mange beboere enten har loftsvifta utkoblet eller at bryter mangler reguleringsmuligheter.
De som har dette problemet, bør snarest gjøre noe: Koble strøm til loftsvifta! Få bryter som enten er trinnløs eller kan reguleres 1-2-3.
Bryter og brytertilkobling omfattes imidlertid ikke av borettslagets vedlikeholdsplikt, dvs. du må selv betale kostnadene her.
Allikevel: Borettslaget kan være behjelpelig med å organisere dette arbeidet, med elektriker. F.eks. sånn at flere beboere kan få dette fikset på samme kveld. Det vil gjøre monteringen billigere.
Om bryter ikke har reguleringsmulighet, og alltid står på, vil det bety at lufta skiftes raskere enn det er behov for. Dvs. at oppvarmingskostnadene i boligen din blir høyere enn de ellers behøver å være. Ved full styrke bruker loftsvifta ca. 150W. Ved normalt bruk (lav hastighet), ca. 50W.
Om kjøkkenventilator er koblet til loftsvifta, vil det bli merkbar støy (sus) når loftsvifta står på full styrke. Om du har egen utlufting fra kjøkkenventilatoren, vil du ikke merke denne susen. P.g.a. strømbruk og bråk vil antageligvis mange som ikke har reguleringsmulighet for loftsvifta, stort sett ha den avskrudd. Dette er ikke ønskelig.

Hvor skal loftsvifte-bryter monteres?
Bryter til loftsvifta var tidligere på kjøkkenventilatoren. Seinere har mange skiftet fra kjøkkenventilator uten egen motor, til kjøkkenventilator med egen motor. Det er da ikke lenger noe poeng å ha denne bryteren på sitt gamle stedt, fordi kjøkkenventilatoren ikke lenger styres av loftsvifte-bryteren.
Idéelt bør bryteren til loftsvifta plasseres enten lett tilgjengelig på kjøkkenet, eller nede, utenfor badet. Er den ved badet, er det enklere å skru den på full styrke ved dusjing etc. Problemet med en sånn løsning er at tilkoblingen da blir mer komplisert, strømledninger må skjøtes og nytt opplegg må legges.
For mange vil det derfor være enklest fortsatt å ha bryteren der den var før, ved kjøkkenventilatoren. Helst på veggen, evt. inni kjøkkenskapet.

Danvik borettslag c/o Christensen, 1. Strøm terrasse 40, 3046 Drammen. Tlf 47335127 - danvikbl@hotmail.com